Debatt

Kinas ambassadør begraver realiteter i en forvirret begrepståke

  • Magnus Krogstad Bauer
    Leder, Norsk- Taiwansk Vennskapsforening
  • Merethe Lind Jodalen
    Daglig leder, Den norske Tibet-komité
  • Adiljan Abdurihim
    Sekretær, Den norske Uighurkomiteen
  • Arne Melsom
    Nestleder, Hongkongkomiteen i Norge
Representanter fra fire organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og demokrati i Kina, svarer Yi Xianliang, Kinas ambassadør til Norge (bildet).

Dagens overgrep rettferdiggjøres ikke av kolonimakters hensynsløshet for 150 år siden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Europeisk kolonialisme på 1800-tallet kom med død og fordervelse fra Belgisk Kongo til Kina. Interne stridigheter førte til Taipingopprøret, der 20–30 millioner kinesere døde.

Men dagens overgrep rettferdiggjøres ikke av kolonimakters hensynsløshet for 150 år siden.

I sin kronikk i Aftenposten 29. desember unnlater Yi Xianliang, Kinas ambassadør til Norge, beleilig å nevne Det store spranget: Under det katastrofale eksperimentet sultet mellom 30 og 40 millioner mennesker i hjel. Flere millioner ble drept og torturert, og mange ble drevet til selvmord.

Fred og sameksistens

«Fredelig sameksistens er gull verdt», skriver ambassadøren. Det er et syn som deles av innbyggerne i de facto-nasjonen Taiwan. Men ambassadørens oppdragsgivere i Beijing har ingenting til overs for folkemeningen i Taiwan.

Kina har bygget verdens største militære flåte og sender nå rutinemessig militære fly inn i Taiwans luftforsvarssone. Myndighetene i Folkerepublikken viser kun forakt for folkets vilje i Taiwan. Resultatet kan bli en væpnet invasjon med tap av titusenvis av menneskeliv.

Kinas ambisjoner i Sør-Kina-havet viser myndighetenes ringeakt for fredelig sameksistens: Der gjør Kina krav på områder innenfor andre lands økonomiske soner. Protester fra naboland har ført til en dom mot Kina i tvistedomstolen i Haag.

Kolonisering

Ambassadøren hevder at Kinas utvikling ikke er et resultat av kolonisering. Realiteten er at okkuperte områder er av stor betydning for utviklingen.

Fra Indre Mongolia henter Kina mer enn halve produksjonen av sjeldne jordarter. Dette er en essensiell ressurs for solceller og batterier.

I Tibet kontrollerer Beijing verdens viktigste ferskvannskilde. Fra Øst-Turkestan (Xinjiang) kommer 85 prosent av all bomull i Kina. Landets enorme tekstilindustri klarer seg ikke uten denne produksjonen. Mange andre viktige råvarer, som gull, kull og olje, produseres og utvinnes i disse områdene.

Et mangfoldig, demokratisk Kina

I diktaturets øyne inngår de okkuperte områdene i et udelelig Kina. Dette bringer oss til den uhyrlige påstanden om beskyttelse av mangfold.

I Indre Mongolia fortrenges mongolsk av kinesisk i undervisningen. I Tibet er 800.000 barn fjernet fra sine hjem. De skal indoktrineres i statskontrollerte kostskoler. Et tribunal ledet av aktor fra saken mot Jugoslavias tidligere president Slobodan Milošević fastslo nylig at kinesiske myndigheter begår folkemord mot uigurer. Ensrettingen er brutal og altomfattende.

Beijing utvikler demokrati på en særegen måte, skriver Yi.

I Kina stilles hverken den utøvende eller lovgivende makt til ansvar i frie valg. I Hongkong settes folkevalgte demokratitilhengere i fengsel. Rettsvesenet i Kina frifinner én av 1000 tiltalte. Et sandpåstrøingsorgan for aktors påstand. Det eksisterer ingen fri presse. Internett er sensurert.

Begrepståken

«Frihet er trelldom» er et av slagordene til Sannhetsministeriet i forfatteren George Orwells bok «1984».

I Yis kronikk: Aggresjon er sameksistens. Ensretting er mangfold. Diktatur er demokrati.

En orwellsk begrepståke med kommunistpartiets særtrekk.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina
  2. Demokrati
  3. Taiwan