Selvfølgelig kan det handle om religion

  • Ola Svenneby
    Ola Svenneby
    Leder, Unge Høyres Landsforbund
To personer ble drept natt til lørdag etter en masseskyting. PST beskrev hendelsen som en ekstrem islamistisk terrorhandling.

Lær av 22. juli-debatten. Ikke la det gå ti år før vi diskuterer religioners rolle i voldelige angrep.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Under tiårsmarkeringen av terrorangrepet 22. juli ba Jonas Gahr Støre (Ap) høyresiden trekke klarere grenser mot det ekstreme. Jeg mente da at han hadde rett.

Men det kan hende han må si det samme om muslimske organisasjoner i dag.

Etter masseskytingen i Oslo fredag, natten før Pride-paraden skulle gå, tok det ikke lang tid før politikere viste sin støtte. Men enkelte av reaksjonene bommet grovt.

«Hat er hat og har ikke noe med religion eller bakgrunn å gjøre», ble stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) sitert på i VG allerede lørdag.

Å hevde at religion ikke har noe med det å gjøre er for det første spekulativt så nært angrepet. For det andre er det tullprat.

Religiøse tekster kan legitimere vold

Vi kan ikke ta som utgangspunkt at religioner behandler seksuelle minoriteter på en god måte. Eller at religioner tar avstand fra vold.

Ikke alle religioner har et godt budskap for seksuelle minoriteter. I flere av skriftene i Bibelen og Koranen er det ikke mye rom for vranglesning. Seksuelle minoriteter kommer ikke særlig godt ut av det uansett.

De fleste religioner innehar også elementer som kan legitimere vold.

Det er ti muslimske land i verden som har lovfestet dødsstraff for homofili. Landene har ikke dødsstraff fordi de har lest Koranen feil. De har dødsstraff fordi religiøse tekster legitimere drap av homofile. Når vi har land med millioner av mennesker som rettferdiggjør henrettelse av skeive, kan det knapt være overraskende at noen tar saken i egne hender.

Å hevde at terrorangrep ikke kan være inspirert av religion er direkte feil.

Skuddene rammet de skeive

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sa på sin pressekonferanse lørdag at de vurderer skytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling. Gjerningspersonen er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger.

Politiet må etterforske motiv og gjerningsmannens psykiske helse. Men uavhengig av hva de måtte finne, vil masseskytingen aldri bli husket som et tilfeldig angrep.

Det rammet skeive. Og det virker på nåværende tidspunkt å ha blitt gjennomført av en ekstrem islamist. Da trenger vi en åpen og fordomsfri debatt om hvem som kan forhindre radikalisering.

Muslimske organisasjoner må delta i debatten om radikalisering, mener Ola Svenneby (bildet).

I denne omgang er det en debatt muslimske organisasjoner må ta del i. De har et særskilt ansvar for å forhindre radikalisering.

Ikke fordi ordinære, moderate eller konservative religiøse har ansvar for angrepet. Det er det bare terroristen som har. Ei heller fordi islam og islamisme er det samme. Men fordi det ikke bare er islamister som kan bidra til radikalisering.

Handler om ansvar

Debatten ligner den som oppsto i forbindelse med tiårsmarkeringen etter 22. juli. Den gangen støttet jeg Støre i at høyresiden burde være flinkere til å trekke opp klarere skillelinjer mot det ekstreme.

Det var fordi jeg mener man i debatter om kontroversielle temaer ubevisst kan fyre opp hat. Det hatet som oppstår hvis man ikke trekker tydelige skillelinjer, kan spre seg. Det kan i verste fall resultere i vold.

Jeg var altså ikke enig med Støre fordi jeg følte et slektskap til ekstreme. Men fordi noen av dem kan føle et slektskap til meg. Det samme gjelder også nå.

Europeiske muslimer er grunnleggende mer negative til seksuelle minoriteter enn andre grupper. I Norge har jeg ikke sett én eneste moské som er villig til å vie likekjønnede par, og knapt noen som aksepterer homofili i det hele tatt.

Vi blir ikke kvitt hat mot skeive ved å innføre mer hat mot muslimer. Men det betyr ikke at vi skal unngå debatter om religioners legitimering av voldsbruk.

Vi har sett nordmenn med muslimsk bakgrunn begå hatkriminalitet. De absolutt færreste religiøse ville begått alvorlige voldshendelser. De kan likevel bidra til radikalisering dersom de ikke er seg sitt ansvar bevisst. Det holder derfor ikke hvis alt muslimske organisasjoner gjør, er å fordømme volden og ta avstand fra homohat, slik for eksempel Islamsk Råd Norge skriver i en pressemelding.

Jeg forventer faktisk mer.

Er Islamsk Råd Norge og andre villige til å ta avstand fra ord som brukes i muslimske menigheter om homofile? Eller de landene som praktiserer dødsstraff? Er de villige til å delta i en debatt om hvordan homofiles stilling i den jevnlige praksisen av islam kan bidra til hat mot homofile?

Ikke fordi noen andre enn terroristen har ansvar for handlingen. Men fordi menigheters omtale av homofile kan bidra til hat, som igjen kan avle vold.

Vanskelig, men nødvendig debatt

Det er en ekstremt krevende samtale. Både for dem som har et ansvar for å delta, men også fordi samfunnet skal slå ring om våre muslimske medborgere. De skal ikke møte hat, og skal beskyttes fra diskriminering. Vi blir ikke kvitt hat mot skeive ved å innføre mer hat mot muslimer.

Men det betyr ikke at vi skal unngå debatter om religioners legitimering av voldsbruk. Eller hvordan religiøse har anledning til å bidra til å forhindre radikalisering. Eller hvordan noen religioner fremdeles er reaksjonære i synet på seksuelle minoriteter.

Det var krevende å diskutere radikalisering og ekstremisme ti år etter 22. juli. Men det var nødvendig. Og det er nødvendig denne gangen også. Samfunnet kan ikke la det gå ti år før vi diskuterer religioners rolle i voldelige angrep. For selv om bekjempelse av hat og radikalisering er et felles ansvar, kan noen ha et særskilt ansvar.