Debatt

En terrororganisasjon bør ikke fremstilles som frihetskjempere

  • Fazli Corman
    Fazli Corman
    Tyrkias ambassadør i Norge
Fazli Corman er Tyrkias ambassadør i Norge.

Tyrkia kjemper for sikkerhet mot væpnede terrororganisasjoner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kommentaren «Den kurdiske floken» fremstiller Aftenpostens Mina Hauge Nærland «terrororganisasjonen PKK» som frihetskjempere, selv om hun er klar over at PKK anses som en terrororganisasjon av blant andre USA og EU. Dermed mener ikke kun Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at PKK er en terrororganisasjon, slik det kan bli tolket i Nærlands kommentar.

Derfor finner jeg det meget upassende å fremstille en terrororganisasjon som har forårsaket 40.000 menneskers død, som «frihetskjempere» eller «kurdiske grupper». Er det slik at Aftenposten ikke anser PKK som en terrororganisasjon?

Inkonsekvenser

Jeg ønsker å understreke at jeg er bekymret for kvaliteten på historieundervisningen i Norge ettersom det er alvorlige historiske inkonsekvenser i Nærlands kommentar.

Nærland viser til Sèvres-traktaten og hevder at kurderne i Tyrkia ble «lovet» et uavhengig land uten å angi hvem som lovet et eget land, eller under hvilke omstendigheter.

Sèvres-traktaten er en ugyldig avtale som ble undertegnet av det kollapsende osmanske riket i 1920. Nærland skriver riktignok at avtalen ble forkastet i 1923, men den var allerede fra starten en ugyldig avtale. Dermed kommer ikke sannheten frem.

Tyrkere og kurdere kjempet sammen mot inntrengerne i Anatolia og etablerte sammen en ny, suveren og uavhengig republikk.

Tyrkia tar ikke hensyn til innbyggernes etnisitet i den politiske beslutningsprosessen. Derfor blir ingen diskriminert i Tyrkia bare på grunn av sin etniske bakgrunn. Vi kjemper kun for vår sikkerhet mot væpnede terrororganisasjoner.

Glorifiserer

I kommentaren opplyser Nærland at Aftenposten i 2015 møtte noen av kvinnene i de «kurdiske militsene» som kjempet i Syria mot IS. Hun spesifiserer etterpå at Zalal var en «soldat» i PKK.

Ved å gjøre det glorifiserer Nærland ikke bare en terrorist, men aksepterer også implisitt de tyrkiske argumentene om at PKK og YPG er én og samme terrororganisasjon.

I tillegg ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at det finnes overveldende mange bevis på at kvinner og barn blir bortført av PKK og seksuelt misbrukt av dens ledere. Så gjennom å romantisere kvinnelige medlemmer i PKK forsøkes det å fremstille denne voldelige terrororganisasjonen for løsrivelse i et positivt lys, og det hindrer faktisk likestilling.

Formålet er sikkerhet

Nærland hevder at «tyrkiske militæravdelinger gjentatte ganger har gått over grensen til Syria og angrepet kurderne». Tyrkia gjennomfører ikke militæroperasjoner mot det kurdiske folket. Formålet med operasjonene er å oppnå sikkerhet og stabilitet i en region som er dominert av en terrororganisasjon.

I løpet av de siste to årene har det vært 287 angrep fra Nord-Syria fra terrororganisasjonen YPG/PYD rettet mot Tyrkia og de sivile i Syria. Som et resultat av disse angrepene har 451 mennesker mistet livet og 1238 personer er blitt skadet. Det kommer ikke som en overraskelse at kommentatoren unlater å nevne noen av disse angrepene.

Tyrkias sikkerhetsbekymringer rettferdiggjøres

Den største trusselen mot Tyrkias sikkerhet og stabilitet de siste 20 årene er terrorhandlinger fra terrororganisasjonene PKK/YPG.

Finlands og Sveriges støtte til YPG, som i kommentaren ble ansett for å være samme organisasjon som PKK, rettferdiggjør Tyrkias sikkerhetsbekymringer i prosessen med Nato-medlemskap.

Det kan ikke forventes at Tyrkia godkjenner medlemskap hvis landene støtter de organisasjonene som skaper viktige sikkerhetstrusler for Tyrkia og dermed Nato, en allianse som har som eneste formål å sørge for sikkerhet.

Innlegget er oversatt fra engelsk til norsk av den tyrkiske ambassaden.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Nato
  3. Kurdere