Debatt

Vi kan ikke tenke likestilling når barnet spyr i barnehagen. | Rakel M. Sivertsen

  • .

OPT_01c05d53-4bcf-2650-db4b-0b698b3e4224-QaqpPchqrt.jpg Stein J. Bjørge/Privat

Ja, jeg er fordomsfull. Jeg ringer helst mor når noen må hente barnet. Far vet ikke hva han skal gjøre, og er ofte så opptatt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«I møte med helsevesenet var rangordningen klar: Mor vet mest, og mor vet best!» Dette skrevThorgeir Kolshus, pappa og førsteamanuensis, i Aftenposten søndag.

Jeg jobber riktignok ikke i helsevesenet, men i en barnehage. Jeg er kvinne, mor, singel og arbeidstager. Politisk befinner jeg meg på venstresiden et sted, og synes Norge har klart en likestillingsmessig bragd.

Jeg liker at pappaer leverer ungene i barnehage.

Jeg liker at pappaer leverer ungene i barnehage. Jeg liker alle studentene som er foreldre, jeg liker flyktningene og rørleggerne, amanuensene, legene, sykepleierne og vaskehjelpene. De er fine folk hele gjengen, og gjør stort sett en knakende jobb som foreldre, arbeidstagere og studenter. Mødre, fedre, besteforeldre og andre slektninger stiller opp, og svarer på skjema om hvem som er kontaktpersoner, spesielle hensyn, skjulte adresser, allergier og livssyn.

Tidspress

Men, ser du, jeg jobber under tidspress. Jeg må besvare henvendelser, fikse kopimaskinen og sjekke regninger. Jeg må undersøke hvilke barn som er syke med smittefare, få tak i vaktmesteren, og kanskje har noen sett mus i vognskuret. Midt i alt dette må jeg ringe deg, kjære forelder, og varsle om at poden har feber og kaster opp. Så vi må vaske hele storbarnsavdelingen, og noen må sitte med ham på fanget. Og hvem kan sjekke at vi fikk spritet gulvet, og har vi nok voksne ute til de andre barna?

Mine hemmeligheter

Da ringer jeg. Fra kontaktlisten – på kontoret. Og nå skal jeg fortelle deg tre hemmeligheter:

  1. Jeg ringer det nummeret som står først. Nummeret dere, da dere søkte, selv satte opp som «primærforelder». Mitt datasystem gir blaffen i hva dere fant ut ETTER ammetåka. Sorry. Data er data.
  2. Jeg ringer etter anbefaling fra assistenten eller pedagogen, som kanskje, med moppen i hånden og 20 unger ventende, husker at i dag var det best å ringe tante. For mor er i møte, og far er på kongress. Hvis de husker det midt i vaskingen. Og hvis de ikke husker det, følger jeg listen. Som dere la inn.
Jeg er nemlig ute etter å få tak i et familiemedlem så raskt som mulig.
  1. Jeg er fordomsfull. Jeg er nemlig ute etter å få tak i et familiemedlem så raskt som mulig. Ungen din spyr, nemlig. Og har feber. Han trenger deg. Og hverken jeg, assistenten eller pedagogen ønsker å hale ut situasjonen lenger enn nødvendig. Av hensyn til ungen din, og de 20 andre barna.

Mine fordommer

Mine fordommer baserer seg på erfaring, og her skal du få mine erfaringer:

  1. Familien har norske navn: Vi ringer mor. Far vet som regel ikke hva han skal gjøre. Far er som regel opptatt. Far har som regel lang reisevei. Far er som regel i veldig viktig jobbsituasjon. Far vet som regel ikke om han greier å hente nå.
  2. Familien har utenlandsk navn: Vi ringer far. Han har som regel språkkunnskap nok til å forstå situasjonen. Han har som regel mulighet til å hente selv – eller på kort varsel sørge for at mor eller en annen slektning eller venn av familien henter barnet

Det finnes unntak, og vi pleier å lære oss dem. For det er alltid et par familier som bryter med fordommene – hvert år. Knall.

Ofte ubeleilig

Så kommer du, Kolshus, i likestillingens navn, og er fortørnet: En sykepleier som ringte deg fordi de kunne ta inn gutten din på en avlyst time på sykehuset beklaget at hun måtte forstyrre deg – fordi hun ikke fikk kontakt med mor.

Uff, så dumt for deg – som ikke ville at mor skulle forstyrres. Men vet du hvor mange ganger den sykepleieren har ringt far og fått høre hvor ubeleilig det er å bli oppringt? Hvor mange foreldre – og særlig fedre med norsk navn – som er i livsviktige møter akkurat mens vi bare vasker spy og tørker tårer og er to voksne ute med 20 fireåringer?

Det er kjipt det der med manglende likestilling. Bare spør helsepersonell og barnehageassistenter. Om lønn og sånt. Vi skal prøve ikke å være fordomsfulle mot fedre som er amanuensis.

  • Hør Sarah Sørheim, Trine Eilertsen og Lars Glomnes diskutere dette i ukens podkast Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Opptatt av likestilling? Det er ganske mange flere også. Vi har plukket frem noen gode lesesaker:

Mangelen på kvinnelige ledere er ikke vårt største likestillingsproblem, mener Einar Lie:

Les også

«Mennene er de nye taperne»

Silvija Seres er president i Polyteknisk forening og peker på to tankevekkende avsporinger angående kvinner og topplederjobber:

Les også

Det finnes to avgjørende avsporinger om kvinner og topplederjobber

I fjor sommer kuttet Regjeringen fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Erfaringene er i all hovedsak dårlige. Aftenposten på lederplass:

  1. Les også

    Fedrekvoten bør økes igjen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Foreldre
  3. Barnehage
  4. Likestilling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fedre om foreldrepermisjon: Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa

  2. DEBATT

    Vi varslet om mulige overgrep. Svarene bekymrer oss. | Anonyme foreldre

  3. DEBATT

    Et forsvar for tredelt foreldrepermisjon

  4. NORGE

    Foreldrerollen: Mor vet best, mener mødrene i ny undersøkelse.

  5. DEBATT

    Dagens foreldre er historiens verste når det gjelder å gi barna frihet | Hedvig Montgomery

  6. NORGE

    Slik vil barn og unge ha hjelp: - De voksne må gi barn trygghet til å fortelle om vold og overgrep