Kraftoverskuddet forsvinner. Hva så?

I en ikke altfor fjern fremtid kan vi ha de samme prisene i Norge som i resten av Europa, skriver innleggsforfatteren.

Nordmenn bør ikke la seg lure til å bytte bort verdifulle naturressurser mot kraftproduksjon de selv får svært lite glede av.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Statnett har produsert prognoser for fremtidig norsk kraftproduksjon og kraftforbruk. De finner at det norske kraftoverskuddet i Sør-Norge kan forsvinne en gang i årene 2025–2030.

Representanter for Statnett, NHO, kraftprodusenter og kraftkrevende industri har sammen med ledende politikere uttrykt betydelig uro over dette og argumentert for at vi må opprettholde kraftoverskuddet for å bevare konkurranseevnen i norsk industri. De mener derfor alle at det haster med å sette i gang betydelig utbygging av landbasert vindkraft.

Denne argumentasjonen gjør at en må tvile på om disse aktørene forstår noe som helst av hvordan dagens og fremtidens energipolitikk fungerer. En av de viktigste implikasjonene av denne politikken er nemlig at det er revnende likegyldig for norske strømkonsumenter om Norge har et kraftoverskudd eller ikke.

Samme priser som resten av Europa?

En viktig del av dagens energipolitikk er bygging av kraftkabler til utlandet. Hele poenget med disse kablene er å redusere prisforskjeller mellom Norge og utlandet. Dette begrunnes i samfunnsøkonomiske effektivitetskriterier.

Den utbyggingen som har skjedd så langt, har redusert prisforskjellen noe, men prosessen er langt fra fullført.

Norge har gjennom sin tilknytning til EUs 3. energiarbeidspakke forpliktet seg til man skal fortsette å bygge ut kraftforbindelser til utlandet helt til prisforskjellene mellom Norge og kontinentet er borte. Dette skjer ved at flaskehalsinntektene som oppstår når det er prisdifferanser, stort sett skal brukes til bygge ut ny transmisjonskapasitettransmisjonskapasitetkapasitet for overføring av strøm.

Statnett har etter hvert opptjent en betydelig flaskehalsformue. Den må brukes til dette formålet dersom man ikke finner en måte å omgå de forpliktelsene 3. energipakke pålegger oss. Forutsatt at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser, vil vi altså i en ikke altfor fjern fremtid ha de samme prisene i Norge som i resten av Europa.

Elementær samfunnsøkonomisk analyse

Når det skjer, er mye av grunnlaget for norsk kraftkrevende industri borte, siden konkurransefortrinnet for denne industrien er eliminert. Dette gjelder uavhengig av om nasjonen Norge har et kraftoverskudd eller ei.

Det spiller ingen rolle for denne industrien om strømmen som brukes, produseres i Norge eller utlandet, så lenge prisen er den samme.

Derfor blir det i grunnen like meningsløst å snakke om en norsk kraftpolitikk som å snakke om en norsk pepperkakepolitikk

For norske konsumenter er bildet det samme. Når norske priser er lik de utenlandske, spiller et kraftoverskudd ingen rolle. Kraftproduksjon blir da ikke fundamentalt annerledes enn pepperkakeproduksjon. Derfor blir det i grunnen like meningsløst å snakke om en norsk kraftpolitikk som å snakke om en norsk pepperkakepolitikk.

De eneste som får nytte av en eventuell økning i norsk kraftproduksjon, er de som mottar inntektene fra denne produksjonen.

Jeg vil gjerne påpeke at dette ikke er noe jeg finner på. Dette er elementær samfunnsøkonomisk analyse som aktørene nevnt ovenfor, burde ha innsikt i.

Befolkningen burde ikke la seg lure

Det vi derimot trenger, er en norsk politikk for forvaltning av naturressurser.

Økte priser på kraft fører til økt avkastning på investeringer i kraftproduksjon, og dermed økt press på de naturressursene som disse investeringene krever.

På kort sikt gjelder dette først og fremst landbasert vindkraft. Det er da også hurtig oppskalering av investeringer i vindkraft aktørene ovenfor ønsker. Landbasert vindkraft bygges tradisjonelt ut i verneverdig natur som de fleste av oss anser som en ressurs som må beskyttes.

Norge har sluttet seg til en FN-avtale om vern av natur, og det er vanskelig å se at storskala utbygging av vindkraft er i overensstemmelse med innholdet i denne avtalen. Det er også i motsetning til ønskene til de fleste nordmenn som bruker denne naturen. Ingen blir glade av å ha disse propellene i nærheten.

Dette er villet politikk. Man kan være enig eller uenig i den, men norsk natur setter de fleste av oss pris på og vil gjerne beskytte.

Tilknytningen til EUs energipakke betyr at norsk strømproduksjon går fra noe vi alle har glede av, til noe som bare kraftprodusenter og kraftproduserende kommuner nyter godt av. Dette er villet politikk. Man kan være enig eller uenig i den, men norsk natur setter de fleste av oss pris på og vil gjerne beskytte.

Jeg tror at argumentene om implikasjonene av redusert norsk kraftoverskudd er et forsøk på å dramatisere en uproblematisk situasjon med formål å skremme igjennom vedtak av vindkraftkonsesjoner. Den norske befolkningen burde ikke la seg lure til å bytte bort verdifulle naturressurser mot kraftproduksjon de selv får svært lite glede av.