Debatt

Internrevisjonen: Politikken er på sitt verste når den søker å regulere folks følelsesliv

  • Andreas C. Halse

Dyp sorg var den først og mest naturlige reksjonen for mange i etterkant av fredagens terrorangrep i Paris. Ikke før profilbildene begynte å endres og sympatistatusene kom på løpende bånd, kom motreaksjonen, skriver artikkelforfatteren. Her fra den franske ambassaden i Madrid. Francisco Seco

De som plasserer seg til venstre i politikken bør være mer opptatt av å diskutere politiske løsninger enn hvordan folk reagerer på sorg, skriver Andreas C. Halse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Diskusjonene rundt folks reaksjoner på de ulike terroraksjonene er moralisering over andre menneskers følelsesliv. Dyp sorg var den først og mest naturlige reksjonen for mange i etterkant av fredagens terrorangrep i Paris.

Ikke før profilbildene begynte å endres og sympatistatusene kom på løpende bånd, kom motreaksjonen.

Fra en udefinert gruppe med livsstilsradikalere som mest presis kan omtales som SOME-venstre (i motsetning til FB-høyre er de også på Twitter), ble det ganske raskt etablert et slags krav om at enhver sympati med Paris burde kombineres med støtte til ofre for andre terroraksjoner.

Vestlig sjåvinisme?

Det toppet seg når det venstreorienterte nettstedet Vepsen gikk ut og krevde en offentlig beklagelse av dødsfallet til en norsk borger i Beirut allerede før utenriksdepartementet hadde mottatt noen bekreftelse på mannens identitet.

Andreas C. Halse PRIVAT

Gjennomgangstonen som ble etablert var at det lå et slags motiv av imperialisme eller vestlig sjåvinisme bak sorgen som ble vist for noen, men manglet for andre.Problemet er ikke at noen påpeker skjevheten i dekning fra mediene eller politisk hykleri av ymse varianter. Problemet er forventningen om at folk skal føle annerledes.

I en stadig mer globalisert verden har vi forbindelser med stadig flere og mer varierte steder. Allikevel er summen av kulturelle, historiske og ikke minst personlige bånd mellom nordmenn og Paris så dype og mange at det er vanskelig å se for seg noe annet tenkelig reaksjonsmønsteret på terroren enn den spontane og dype sorgen som inntraff.

Men noen har andre bånd. Derfor har det tidligere også vært mulig å se stor sorg knyttet til angrepene i Boko Haram i Nigeria eller skoleskytinger i Pakistan.

Politisering av følelser

Blant enkelte kan det i dette tilfellet virke som en konkurranse i politisk korrekt politisering av folks følelser har tatt over for de genuine og spontane følelsesmessige relasjonene. Det var få som nevnte Beirut før hendelsene i Paris var et faktum, selv om det skjedde dagen før.

Som Aslak Nore påpeker på Twitter var det få «livstilsradisser» som reagerte da Libanons president Rafik Harriri ble drept i et bombeangrep i 2005. Og som VGs Shazia Sarwar påpeker var det få som var på ballen da et russisk passasjerfly med sivile eksploderte over Egypt tidligere i høst.

En av de mest kjente hersketeknikkene i boka handler om å undergrave andres engasjement med å stille spørsmålet «ja, men hva med..». Venstresiden burde vite bedre fordi vi selv er blitt møtt med det samme i alle år.

Når vi har engasjert oss mot okkupasjonen av Palestina har vi blitt møtt med «hva med» alle andre verdens konflikter. Når vi feirer kvinnedagen spør folk om «hva med» kvinners rettigheter i andre land. Når vi feirer 1. mai spør folk «hva med» fattige arbeidsfolk i andre land (som 1. mai-feiringene for øvrig alltid har rettet oppmerksomheten mot).

Oppriktig engasjement

Jeg tror det er et uttrykk for oppriktig engasjement når SOME-venstre problematiserer folks fokus på terroren i Paris. Problemet er at man i prosessen ender opp med å moralisere over andres engasjement og sorg.

De som plasserer seg til venstre i politikken bør være mer opptatt av å diskutere politiske løsninger enn hvordan folk reagerer på sorg. Politikken er på sitt verste når den søker å regulere folks følelsesliv.

På Twitter: @achalse

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mer fra Internrevisjonen:

  1. Les også

    Finnmarkingene er delvis gratispassasjerer på velferdsskuten. Det burde en blå regjering gjort noe med

  2. Les også

    Dagens innvandringspolitikk fører til økte forskjeller på alle fronter, men venstresiden sitter stille i båten

  3. Les også

    Frp må snart velge mellom å være velferdspopulister eller et skatteletteparti

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Terroren øker usikkerheten i det franske presidentvalget

  2. KOMMENTAR

    Frankrike har fått nok. Terror har gjort politikerforakt og mistenksomhet mot innvandrere til den nye normalen | Per Kristian Haugen

  3. KULTUR

    Poppe om «Utøya 22. juli»: – Det vil være vondt å se det, men hvis det ikke er det, så er det ikke ekte

  4. VERDEN

    Twitter slutter med politisk reklame

  5. VERDEN

    Sverigedemokrat-topp: «Det finnes bare to valg – seier eller død»

  6. DEBATT

    Den politiske debatten om private aktører i velferdssamfunnet bør nyanseres