1700 båter skal fjernes. Det er en katastrofe for båtmiljøet i hovedstaden.

Oslo er den eneste hovedstaden i Skandinavia som ikke har en strategi for fritidsbåter. Nå kan det se ut som om strategien blir å kaste båtene ut fra Indre Oslofjord, skriver Stig Hvide Smith. Bildet er fra Bestumkilen.

Uten å fremskaffe erstatningsplasser planlegger Oslo kommune å kaste ut 1700 fritidsbåter fra Skøyen. Varsel om søksmål er allerede sendt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Skjer dette, blir det klager til Statsforvalteren og rettslige skritt. Varsel om søksmål er allerede sendt. En fjerning av båtmiljøet får store konsekvenser. Båtforeningene bestrider at leieavtalene med kommunen for båtplasser bare kan sies opp uten erstatningsplasser.

I over 100 år har båtlivet i Oslofjorden vært en del av hovedstadens identitet og trivsel. Et karaktertrekk som bidrar til at Oslo er en attraktiv by å leve i. Fritidsbåtene skaper trivsel og gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv.

Oslo er den eneste hovedstaden i Skandinavia som ikke har en strategi for fritidsbåter. Nå kan det se ut som om strategien blir å kaste båtene ut fra Indre Oslofjord.

Tilrettelegging for fritidsbåter i kystbyer er vanlig. Stockholm har sin «Strategi for fritidsbåtlivet» med gode vilkår for småbåthavner, opplag og gjestehavner.

Dramatisk politisk bakteppe

Det politiske spillet bak Områdereguleringen for Skøyen er dramatisk. Spørsmålet om erstatningsplasser er blitt politikk, hvor prioriteringer og målsettinger skifter med vær og vind.

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) mener at kommunen ikke har et juridisk grunnlag for å vedta en reguleringsplan som innebærer flytting av 1500 båtopplagsplasser og 199 båtplasser, med en kostnad på flere hundre millioner kroner. Det er ikke klarlagt hvordan dette skal finansieres, eller om det i det hele tatt lar seg finansiere.

Dersom kommunen vedtar en plan som ikke lar seg gjennomføre, er det i strid med Plan- og bygningslovens paragraf 3-1, 3. ledd.

Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger som foreligger. Brudd er det også med kravet til saksopplysning i forvaltningslovens paragraf 17, – «idet sentralt faktum (finansiering) av betydning for vedtakets innhold ikke er opplyst».

Kommuneloven 14-1, 2. ledd er også brutt. For utviklingen av lokalsamfunnet skal både planene og finansieringen være realistiske og gjennomførbare. Brudd på bestemmelsene gir mangler som medfører ugyldighet for vedtakets innhold.

Kommunens ansvar

Forutsetningen for reguleringen er at kommunen har ansvaret for å fremskaffe erstatningsplasser. Tilrettelegging for et aktivt båtliv i hovedstaden er kommunens ansvar.

Bymiljøetaten i Oslo har tidligere skrevet om mulige alternativer for flytting av båtene. Dette er gjort i en konseptvalgutredning (KVU). Arbeidet ble avsluttet 16. januar 2019. Det fremgår ikke hvilke erstatningsplasser kommunen skal arbeide videre med, bare at det er kostbart. Siden januar 2019 har ingenting skjedd.

Tilrettelegging for et aktivt båtliv i hovedstaden er kommunens ansvar

Planforslag for en Maritim Folkepark, med svømme- og idrettshaller, skoler og ulike andre helårsaktiviteter, er ikke vurdert av Plan- og bygningsetaten (PBE). Den enkle og billige løsningen er at det bygges garasjekjellere under planlagte boligblokker, med en takhøyde på 5–6 meter. Dette er mindre kostbart enn å flytte båtene ut av området og vil spare kommunen for flere hundre millioner kroner. Ett av forslagene er å lage en kunstig øy med en kostnad på over 1 milliard kroner.

Nye Skøyen skal være bilfritt. Derfor er det ikke behov for to etasjer med garasjeplasser under blokkene. Båtene kan fylle de ledige – og tomme – plassene etter bilene. Lokalene kan også brukes som tilfluktsrom, noe det er mangel på i Oslo.

Med ukjente kostnader

Det er i strid med norske forvaltningsprinsipper å tilbakeholde kjente økonomiske konsekvenser av et politisk vedtak som gjøres av et by- eller kommunestyre. Det skal ikke være en overraskelse i en kommune at man plutselig får en regning på flere hundre millioner kroner på grunn av et tidligere bindende vedtak i bystyret. En vedtatt områderegulering er et juridisk bindende dokument.

Båtforeningene er ideelle foreninger som drives på frivillig basis for å holde kostnadene nede. Målsettingen er å kunne gi alle anledning til å ha fritidsbåter. Vi må lære av Stockholm. Her er det vedtatt at båtmiljøer alltid «inkluderes i alt planarbeid».

Båtlivet er en del av bybildet. Det settes pris på av mange, også av dem som ikke har båt.

Begrunnelsen er at fritidsbåtene er miljøfaktorer i en voksende hovedstad. Her er båtlivet «verdifullt som fritidsaktivitet, for rekreasjon og naturopplevelser». Båtforeningenes sosiale miljø blir fremhevet som en trivselsfaktor.

Båtlivet er en del av bybildet. Det settes pris på av mange, også av dem som ikke har båt.

Hvorfor har ikke Oslo kommune en båtpolitikk?

Byrådet sender snart sin innstilling til Byutviklingsutvalget. Bystyret skal «så snart som mulig» gjøre sitt vedtak, uten at kommunen har en plan for hvor 1700 båter skal flyttes.

Utbyggernes mål er at hele strandlinjen fra Skøyen til Lysaker skal fylles med 40.000 nye kontorarbeidsplasser og 15.000 nye boliger. Konsekvensen er at strandlinjen tettes igjen og båtlivet forsvinner.