Det går inflasjon i seksere. Vi bør innføre karakteren sju.
Mens standpunktkarakterene løper løpsk, fjerner Oslo kommune felles prøver for elevene.
Utdanningsdirektoratet har i sin statistikkbank nylig publisert tall som viser at en stadig større andel av elevene får toppkarakterer. I tiårsperioden 2013–2022 har karaktergjennomsnittet i videregående skole steget med fire tiendedeler eller mer i samfunnskunnskap, religion, historie, norsk hovedmål og norsk sidemål.
Når karakterene settes opp, er det mange som roper hurra og er fornøyde: elever, foreldre og skoleeiere. For skolene er det fint med lite mas og få klager ved slutten av skoleåret.
Samtidig er det lite som tyder på at elevene faktisk er blitt vesentlig flinkere enn før. Pisa-undersøkelsene er gjennomført hvert tredje år siden årtusenskiftet, og prestasjonsnivået til norske elever har vært svært stabilt. Når karakternivået stiger og stiger, må det først og fremst være fordi elevene blir mildere bedømt.
Når karakternivået stiger og stiger, må det først og fremst være fordi elevene blir mildere bedømt
Inflasjon i seksere
Karakterene i toppen av karakterskalaen blir mye brukt. De ti siste årene er andelen seksere doblet i omtrent alle fellesfag. På de studieforberedende utdanningsprogrammene blir toppkarakteren nå delt ut til hver femte elev i fagene historie, religion og norsk muntlig.
Med så mange seksere bør det vurderes å innføre karakteren sju for de aller beste prestasjonene. Det er nemlig ikke bare bra at stadig flere elever får vitnemål stappfulle av toppkarakterer. De flinkeste elevene kan få for lite å strekke seg etter, og ved inntaket til de høyere utdannelsesinstitusjonene blir det vanskelig å skille de best kvalifiserte kandidatene fra hverandre.
Behov for lik vurderingspraksis
De siste årene har vært unntaksår i norsk skole. Eksamen er blitt avlyst tre år på rad på grunn av pandemien. Samtidig er læreplanverket fornyet, ofte uten at skolene har hatt råd til nye lærebøker. I en slik situasjon er det høyst forståelig at lærere har prioritert god opplæring fremfor å sikre seg et bunnsolid vurderingsgrunnlag.
Avlysningen av eksamen tre år på rad har utvilsomt svekket lærernes vurderingsfellesskap – også når det gjelder standpunktkarakterene. Med vidåpne læreplanmål og få føringer ovenfra må hver enkelt skole og hver enkelt lærer resonnere seg frem til grensene for karakternivåene.
Samvittighetsfulle lærere prøver nok å holde igjen, men må spørre seg om det egentlig er rettferdig å bedømme egne elever etter tidligere og strengere standarder.
Vraker kvalitetssikring
Fra og med dette skoleåret dropper Utdanningsetaten i Oslo å arrangere felles prøver for elever på videregående. Etaten har nemlig tillit til at skolene selv finner frem til hva som er gode prøveformer og rettferdige karakterer.
Vurderingsforskningen har vist at det som først og fremst sikrer rettferdig vurderingspraksis, er at lærere får vurdere elevprestasjoner sammen, aller helst på tvers av skoler.
Det er tidkrevende å lage gode prøver, og det er merkelig at Utdanningsetaten akkurat i år velger å vrake en så populær og viktig kvalitetssikring som de felles Oslo-prøvene har vært.
