Tør vi snakke om farsrollen?
Mor og far kan aldri bli like. Det er nettopp derfor fokus på farsrollen er så viktig. Vi må tørre å snakke om fedres rolle i spebarnstiden uten at det blir en konkurranse om hvem av foreldrene som er viktigst. Det må være plass til begge.
Kvinners biologi knyttet til graviditet og fødsel er unik. Forskningen som ble presentert i Aftenposten 10. desember, bestrider ikke dette. Vi trenger god svangerskaps- og barselomsorg som ivaretar mor og barn, og som gir mødre oppfølging både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Men vi må også kunne snakke om hvilken oppfølging vi tilbyr fedre, og hvilke behov de har.
Fedre etterspør tilbud for far på helsestasjonen, ikke på bekostning av, men i tillegg til oppfølgingen av mor og barn. De ønsker seg støtte i hvordan de best mulig kan mestre egen rolle og samtidig være en god støttespiller og partner. Det handler om å trygges i farsrollen og få bekreftelse på det som er normale følelsesmessige reaksjoner, reaksjoner som kan være ulike fra mødrenes.
Helsestasjonen skal ha fokus på både mor og fars/partners psykiske helse, der det er rom for de positive, men også de vanskelige følelsene.
Når fedrene i studien beskriver følelser som sjalusi og skam, er de modige. Det er et tabuområde knyttet til farskapet som sjelden deles og må tas på alvor. Større åpenhet kan øke muligheten for gjensidig forståelse mellom foreldrene. Dermed får de et bedre utgangspunkt for å kunne støtte hverandre og sammen gi god omsorg for barnet.
Psykiske helseutfordringer, som for eksempel depresjon, kan også ramme fedre i barseltiden. For å kunne gjenkjenne symptomer og forebygge trenger vi kunnskap om hva som er normale følelser for nybakte fedre. Det kan bidra til trygghet og realistiske forventninger både for foreldrene og for helsepersonell som skal følge opp familien.
Mor og far er ikke like. De kan ikke bli likestilte når det gjelder svangerskap og fødsel. Far kan ikke ta mors plass, og mor må støttes i barseltiden og med amming. Vi må tørre å snakke om far og fars behov uten å tro at det skal gå på bekostning av mor.
Beate Solberg, stipendiat, Senter for diakoni og profesjonell praksis, VID Vitenskapelige Høgskole
