En «frisk diskusjon»? Eller et forsøk på å bevare et utdatert statlig monopol?

Kan vi snart slutte med denne krigen om helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens? Det er ikke slik at denne kunnskapen sitter i veggene på Rikshospitalet.

«En frisk diskusjon». Slik beskriver Anne Wæhre og Kim Alexander Tønset de siste årenes fokus på helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens, og henviser til sin egen rolle i diskusjonen.

For Wæhre og Tønset ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens er kanskje dette en «frisk diskusjon», men for personer med kjønnsinkongruens er dette en diskusjon om hvorvidt de skal få tilgang til evidensbaserte helsetjenester.

Bort med skremselspropaganda

Dersom vi skal diskutere organisering av disse helsetjenestene, bør vi i hvert fall diskutere korrekt informasjon uten skremselspropaganda. Wæhre og Tønset lurer på hvem som skal kunne tilby hormonbehandling av barn – og der er svaret ingen.

Hormonbehandling av barn anbefales ikke i noen retningslinjer og tilbys hverken på Helsestasjon for Kjønn og Seksualitet (HKS) eller ved Rikshospitalet. Pubertetsutsettende behandling og hormonbehandling tilbys kun til ungdom, og da etter en utfyllende utredning.

Wæhre og Tønset problematiserer at ikke alle i Helsedirektoratets ekspertgruppe fra 2020 hadde medisinsk erfaring. Hvorpå det hevdes at dette står i motsetning til Ukom-rapporten, som baserer seg på «evidens hva gjelder medisinsk behandling». Da er det betimelig å spørre: hvilken evidens?

Får det bedre

Internasjonal forskning viser nemlig at unge som har behov for pubertetsutsettende behandling og får det, får en betydelig bedre psykisk helse. Bedre enn før, og faktisk også bedre enn gjennomsnittet av ungdom på samme alder. På bakgrunn av dette anbefaler internasjonale retningslinjer at pubertetsblokkere skal kunne vurderes som et ledd i behandlingstilbudet til de ungdommene med kjønnsinkongruens som har behov for det.

Wæhre og Tønset advarer mot behandlingsivrige sexologer og maner til forsiktighet. Undertegnede vil derfor orientere om at verdens ledende klinikere og forskere på fagfeltet har utgitt nye faglige anbefalinger om kartlegging og behandling relatert til kjønnsinkongruens. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt diagnosen kjønnsinkongruens under tilstander knyttet til seksuell helse.

Hvorfor følger ikke Rikshospitalet WHOs diagnosemanual? Hvorfor velger Rikshospitalet ikke å følge internasjonale retningslinjer, og i stedet følge et utredningsløp som er forskjellig fra resten av verden – og uten noen evidens for at dette gir et bedre behandlingsresultat? HKS følger begge disse internasjonale retningslinjene.

Hvor var de?

Det er ikke uvanlig at fagfelt mangler nok forskning. Likevel kan det utvikles faglige anbefalinger på bakgrunn av bred og langvarig klinisk erfaring. De internasjonale anbefalingene fra september 2022 ble utviklet av 117 eksperter fra hele verden og hadde over 1000 referanser.

Hvor var Wæhre og Tønset da ny forskning ble presentert på møtet til World Professional Association for Transgender Health i september 2022? Hvor var de da ny forskning ble presentert på møtet til European Professional Association for Transgender Health i april i år? Representanter fra HKS var på begge disse møtene.

Kjære Wæhre og Tønseth, kan vi snart slutte med denne krigen? Det er ikke slik at denne kunnskapen sitter i veggene på Rikshospitalet. Selv om utredningen krever sexologisk kompetanse, er selve hormonbehandlingen noe som primærhelsetjenesten har hatt lang erfaring med på andre felt. Pubertetsblokker brukes ved for tidlig pubertet, østrogen brukes i p-piller og for overgangssymptomer, og testosteron brukes hos menn med testosteronmangel. Paradokset er at man har gitt både pubertetsblokk og hormonbehandling på andre indikasjoner i over 40 år uten noen form for tvungen psykiatrisk utreding.

Vi er helt enige om at vi må gi et trygt og forsvarlig medisinsk behandlingstilbud. Istedenfor for å krangle, kan vi ikke heller samarbeide om å lage det beste og individualiserte helsetilbudet for personer med kjønnsinkongruens?

Vi håper derfor dere blir med på opprettelsen av et felles kvalitetsregister, slik som finnes for barn med nyoppdaget type 1 diabetes. Akkurat som i andre områder i medisin kan vi kun se fremgang og forbedring i helsetilbudet dersom vi er åpne for å lære fra våre erfaringer. Vi må derfor sørge for at vi har god informasjon om kvaliteten på tjenestene vi tilbyr til hele den mangfoldige gruppen som vi er satt til å ivareta. Kanskje vil vi oppdage at den helsehjelpen som blir gitt av sexologer, viser bedre kvalitet.