Hvorfor tar ikke Norge en aktiv rolle i likestillingskamper andre steder?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Norge var et av verdens første land til å gi kvinner stemmerett. Kvinner har en fremtredende posisjon i dagens Norge.

Imidlertid undrer jeg meg over hvorfor Norge og Vesten ikke tar en aktiv rolle i likestillingskamper andre steder i verden, for eksempel i kampen for kvinner, liv og frihet i Iran som oppsto etter at kurdiske Mahsa Amini døde.

Kampen har vart i tre måneder uten nevneverdig engasjement fra Norge og Vesten. Ingen markeringer og demonstrasjoner lik de vi så i kjølvannet av drapet på George Floyd. Den utstrakte mediedekningen uteblir selv når Iran forbyr frie medier og fengsler medieaktivister.

Hvor er engasjementet på fotballkampene, hvor spillerne går ned på kne før kamp for å vise solidaritet? Hvor er engasjementet fra sangere og andre aktivister? Hvor er ditt engasjement på sosiale medier gjennom ditt profilbilde og innleggene dine? Spiller kulturelle og geografiske avstand en rolle, når vi samtidig fokuserer på å boikotte VM på grunn av Qatars kvinneundertrykkelse og arbeiderundertrykkelse?

Irans regime forsøker å legitimere drap og henrettelse av alle deltagere i likestillingskampen. Regimet bruker vold og våpen mot demonstrantene i landet og angriper kurdiske opposisjoner med raketter og droner i nabolandet. Bilder og videoer i sosiale medier viser at angrepene også rammer sivile og barn, noe som viser verden regimets virkelige ansikt.

Kan folk og regjeringer i Norge og Vesten sette grenser for det iranske regimet gjennom aktiv kampdeltagelse og bredere mediedekning? Det er et historisk behov for kritiske røster og organisasjoner som kan mobilisere oss i en global kamp mot folkemord og kjønnsbasert rasisme i Iran. Norge kan spille en avgjørende rolle i kampen hvis du ikke tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Aria Ahmadi, tidligere journalist og nåværende lærer