Kulturministeren sitter på løsningen på sakprosaproblemet | Arne Vestbø

Kulturrådets sakprosaordning er til dels uforutsigbar, men grunnen er ikke manglende kriterier eller innkjøp av feil titler.

Løsningen på uforutsigbarheten i hvilke sakprosautgivelser som får offentlig støtte finnes hverken i Kulturrådet eller hos Brageprisjuryen, men hos kulturminister Trine Skei Grande og politikerne på Stortinget.

Sakprosaordningen er et viktig litteraturpolitisk virkemiddel, men er fremdeles for lite utviklet til å fortjene betegnelsen «vellykket».

Lav innkjøpsprosent

Siden bare 25–30 prosent av påmeldte bøker kjøpes inn, får ordningen mindre betydning enn for eksempel den skjønnlitterære ordningen har, der mellom 80 og 90 prosent av bøkene ender opp med å bli betalt for av Kulturrådet.

Den lave innkjøpsprosenten under sakprosaordningen får også flere «følgefeil»: Normalkontrakten for faglitteratur har lavere royaltysats enn kontrakten for skjønnlitteratur har, det er vanskeligere å få antatt manus på forlag, og distribusjonen og formidlingen i bokhandel og bibliotek er dårligere utviklet.

Begrunnelsen for hvorfor samfunnet bør gi hele sakprosafeltet større forutsigbarhet, finner kulturministeren i kulturmeldingen hun selv la frem før jul. I «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida», som skal behandles i Stortinget om få uker, foreslås en rekke overordnede kulturpolitiske mål for det frie og uavhengige kulturlivet.

Demokratiutvikling

Kulturpolitikken skal for eksempel legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk som en grunnleggende kulturbærer og fremme demokratiet.

Meldingen konstaterer at ulike kulturuttrykk «kan demme opp mot ekstreme tankar, motverke utanforskap og fremje toleranse og forståing for andre menneske» (s. 18). Det er som å høre en beskrivelse av bredden av bøker som kan komme inn under innkjøpsordningen for sakprosa.

Kulturrådets sakprosaordning er til dels uforutsigbar, men grunnen er ikke manglende kriterier eller innkjøp av feil titler. For at norske sakprosaforfattere skal kunne leve av sin næring og fortsette å bidra til demokratiutvikling, må fellesskapet øke finansieringen gjennom innkjøpsordningen for sakprosa, slik at disse forfatterne kan utvikle sin kunstneriske virksomhet videre.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter