Debatt

Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred | Erling Dokk Holm

  • Erling Dokk Holm
    Førsteamanuensis ved NMBU

Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et matmarked der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt. Foto: Ann Wang / Reuters / NTB scanpix

Vi produserer virusene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De dyrene som sprer virus, som også er farlige for mennesker, har en fellesnevner: Deres naturlige områder er under press. Er vårt forhold til naturen hovedårsaken til at vi får stadig nye virus i global sirkulasjon?

Det er sannsynlig at både Sars-viruset (i 2002/2003) og utbruddet av koronaviruset stammer fra et matmarked der kjøtt, fisk og ikke minst levende dyr blir omsatt.

Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Foto: AFTENPOSTEN

Her kan virus som lever på dyr, overføres til mennesker eller andre organismer. Dette er hva som kjennetegner en zoonotisk sykdom. Dette handler ofte om virus som ikke nødvendigvis trenger å være farlige for disse dyrene, men som altså kan være dødelige når de kommer i kontakt med mennesker.

De ville dyrenes ufrie liv

Kinesiske myndigheter har nå bestemt at levende dyr ikke lenger får omsettes. Like fullt er problemet mer komplekst, av flere grunner. Den første årsaken er at kinesiske myndigheter i mange år har oppfordret til oppdrett av det som regnes som ville dyr, alt i den hensikt å sikre økonomisk utvikling av landsbygda og bygge opp om turisme.

Dyr fra denne typen virksomhet selges i stort omfang på markedene, og omfanget av denne typen virksomhet ble i 2017 verdsatt til ca. 600 milliarder norske kroner. Et stort tall, som ikke bare forteller at Kina er et stort land, men også at denne typen virksomhet er en betydelig del av den kinesiske landsbygd-økonomien.

Vertsdyr for koronavirus

Imidlertid foregår det også storstilt omsetning av dyr som blir fanget. Noen selges levende, noen selges døde. Som lege og spesialist i medisinsk mikrobiologi Péter A. Csángó skrev her i Aftenposten nylig, er omsetningen av denne typen dyr – ofte utrydningstruede dyr som pangolin (kalles også skjelldyr) – spesielt farlig.

Pangolin (skjelldyr) er vert for koronvirus. Foto: Prapan Chankaew / Reuters / NTB scanpix

Skjellene brukes i tradisjonell medisin, og kjøttet er å anse som en delikatesse. Problemet er at pangolin er vert for koronavirus, et virus som kanskje stammer fra flaggermus. Det smitter også over til mennesker nettopp gjennom matveien. I mange asiatiske og afrikanske land er flaggermusen på menyen. Den er vert også for ulike typer rabiesvirus.

Mindre plass, mer sykdom

Nedbyggingen av urørt natur er en annen årsak til at disse virusene, som normalt sett lever på dyr, nå blir transportert over til mennesker. Det er god dekning for å hevde at våre samfunn blir mer sårbare for pandemier, også fordi det foregår en global nedbygging av urørt natur.

Når økosystemene ribbes og dyrs naturlige habitat minsker, tvinges de til å tilpasse seg mer menneskeskapte landskap. Når en flaggermus ikke lenger har en urørt skog å leve i, vil den forsøke å overleve ved å finne ly i mennesketette områder. Slik blir kontakten mellom dyrene og menneskene tettere, ergo overføres virus og bakterier også lettere.

Les også

Det myndighetene har unnlatt å si: Risikoen for overføring av koronavirus fra dyr til menneske | Péter A. Csángó

Tapet av urørt natur

Studier viser også en sammenheng mellom økning i malaria og nedbyggingen av skogsområder. Tømmerhugst i regnskogene på Borneo og andre steder på kloden gir ikke bare avskoging, men også et nytt miljø der myggtyper som bærer malaria får fortrinn. I visse tilfeller har malariatilfellene økt med 20 ganger.

Det er hevet over tvil at sykdommer som malaria, ebola og zikaviruset øker sin utbredelse i takt med tapet av urørt natur. Den beste måten å demme opp for en rekke slike sykdommer på, er derfor å la naturen være i fred. Det er det logiske svaret.

Men de fleste land har hittil ikke hatt politikere som har maktet den prioriteringen. Slik sett viser dagens pandemi hvor dårlig våre politiske systemer er til å produsere langsiktig rasjonalitet, og hvor stor effekt de ikke-planlagte bieffektene av naturødeleggelsen er.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Virus
  3. Dyr
  4. Natur
  5. Koronaviruset
  6. Erling Dokk Holm
  7. Kjøtt

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Sveriges koronatragedie: Derfor døde tusener av de svakeste

  2. NORGE

    Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  3. VERDEN

    Koronapandemien brer om seg i Polen – presidenten smittet

  4. VERDEN

    Full krig mot koronaviruset i Liege, Europas nye episenter

  5. NORGE

    Når kommer vaksinen til Norge? I beste fall til januar.

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona