Debatt

Derfor bør delt bosted ikke bli lovens førende prinsipp | Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland

  • Wenke Gulbrandsen
    Phd, psykologspesialist, bydelspsykolog
  • Odd Arne Tjersland
    Professor emeritus, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Prinsippkamper fører ofte begge foreldre ned i skyttergravene. Mange barn må leve lenge med ordninger som ikke er trygge for dem, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ale Po, Shutterstock / NTB scanpix

Vi må se opp for tendenser til å betrakte barn som en pakke som skal deles likelig mellom foreldre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten 14. mars gjentar Frode Thuen noe han har hevdet flere ganger tidligere: Delt bosted ved samlivsbrudd bør innføres som førende prinsipp i barneloven.

Et høyst problematisk råd

Det er et høyst problematisk råd, og det er ikke basert på den samlede forskningskunnskap vi har på dette området. Dette har både undertegnede og mange andre forskere pekt på tidligere (Andenæs, Kjøs & Tjersland, 2017; Blaasvær, Nøkleby & Berg, 2017). Her skal vi utdype noen sider som Thuen i liten grad berører.


75 % finner en løsning

En økende andel foreldre i Norge tar aktivt del i felles foreldreskap om barn. Det henger sammen med en lovgiving som åpner for dette og en kultur der begge foreldre langt mer enn i tidligere deler den daglige omsorgen og oppfølgingen av barn, en nødvendighet med to i jobb. Dette støttes opp av et godt organisert barnehage- og skolefritidstilbud. De fleste fortsetter med dette likestilte foreldreskapet etter bruddet.

Anslagsvis 75 % av foreldre i megling finner ordninger som de i rimelig grad er tilfredse med. Og, som Thuen peker på, avtaler henimot 2 av 3 familier i dag delt eller utvidet samvær i fortsettelsen. Mange fortsetter foreldreskapet med mor og far i roller som barn er vant til.

Få år tilbake var hovedbildet et helt annet. Vi kan være stolte av å bo i et samfunn der ikke bare mor, men like mye far, tar et stort ansvar i det daglige foreldreskapet, også etter bruddet.

Les også

Delt bosted? Det er altfor lettvint å tro at 50/50 er en vidundermedisin. | Thea Totland og Trude Trønnes

Uten lovregulering

Dette har skjedd uten lovregulering av detaljer for hvordan barn og foreldre skal innrette seg etter samlivsbrudd.

Thuens argumenter vedrører derfor først og fremst de om lag 25 % av familiene som er i konflikt om løsninger. Han hevder at det både vil gagne barna i disse familiene og at det vil bli færre rettssaker.

Det finnes lite empirisk belegg for disse påstandene. I én studie fant man, tvert om, en økning i rettstvister etter at det ble vedtatt en lov som ga føringer for delt bosted (Fehlberg, Smith, MacLean & Roberts, 2011).

Wenke Gulbrandsen

Odd Arne Tjersland Foto: Svein Erik Dahl, Samfoto

25 % fastlåste saker

Hvem handler denne fjerdedelen av de separerende om?

En norsk studie av meglingssamtaler tegner bildet av fastlåste saker, ofte med heftige utfall og gjensidig mistillit («FORM-prosjektet», Gulbrandsen, 2013; Gulbrandsen, Haavind, Tjersland, 2015, 2018). Bak strid om bosted og samværsomfang, lå det ofte ett eller flere temaer som ga næring til det konfliktfylte:

• Reaksjoner på bruddet (sorg, manglende forsoning, krenkelser).

• Bekymringer for barn under henvisning til rus, psykiske problemer, sinnereaksjoner, ustabil livsførsel og manglende innlevelse i barnet.

• Barns egne innspill til endringer av avtaler ble fortolket ulikt.

• Økonomiske bekymringer.

• Foreldre med ulike livsprosjekter for fremtiden (for eksempel flytting på grunn av. arbeid, utdannelse, ny familiedannelse) som harmonerte lite med utøvelsen av daglig felles foreldreskap.

• Råd utenfra, fra familie eller eksperter, var mer til byrde enn til hjelp.

• Et gjennomgående mønster var at bekymringer som én forelder tok opp, ble av den andre definert som irrelevante, overdrevne, oversensitive, osv.

Barn hadde det dårlig

I de sakene som bar preg av høy konflikt i FORM-prosjektet, kom to tredjedeler ikke frem til avtaler i meglingen. 18 måneder senere hadde 50 % av dem fortsatt ingen samværsavtaler. Flere av barna ble senere henvist til PPT, BUP eller barnevern. Barn hadde det dårlig.

For aktører i familievern, psykisk helsevern og rettsvesen representerer saker som dette en stor utfordring. De møter svært kontrære opplevelser av virkeligheten, ulike vurderinger av hva som tjener barn best, varierende motiver som ligger til grunn for holdningene og varierende forutsetninger for å dele foreldreskapet i praksis.

Kan bli et mareritt

Prinsippkamper fører ofte begge foreldre ned i skyttergravene, mens barn blir sittende igjen oppe på vollen. Det dreier seg ikke bare om at de utsettes for konflikter, barn kan tåle litt krangel mellom foreldre, men mange må leve lenge med ordninger det stadig er strid om og ordninger som ikke er trygge for dem.

Påtvunget delt bosted kan under slike omstendigheter bli et mareritt for barn og slår ut i store tilpasningsvansker og psykiske problemer. Det har både foreldre, hjelpere, forskere og lovgivere ansvar for å motvirke.

Sannsynlighet for flere konflikter og rettssaker

Bostedsordningen bør velges av foreldre og barn selv, fortrinnsvis basert på levemåter de er vant med. Samtidig må løsningene også tilpasses forandringer som handler om de voksnes liv og arbeid (de skal også leve sitt liv), samt endringer i alder og behov hos barn.

Vi må se opp for tendenser til å betrakte barn som en pakke som skal deles likelig mellom foreldre, enten i form av rettferdig tilmålt tid, eller ved at foreldrene får hvert sitt barn boende hos seg. Thuen omtaler det siste i positive vendinger. Og i noen tilfeller kan det være en god løsning, men det kan også være særdeles uheldig for barn å skilles slik fra søsken.

Fra foreldre og hjelpere kreves det klokskap, skreddersøm og fleksibilitet for at dette skal bli godt for barn.

Samfunnet skal selvsagt støtte foreldre i å føre videre et godt fungerende felles foreldreskap om barn etter brudd. Men vi bør ikke, gjennom lovregulering, detaljstyre hvordan samvær og bo-ordninger skal se ut. I det lengste skal det ansvaret ligge hos foreldre og barna å finne ut av. De kjenner sin livssituasjon best.

Ved store konflikter handler det som om svært sammensatte problemstillinger. Å innføre delt bosted som ledende prinsipp vil med stor sannsynlighet føre til flere konflikter og flere rettssaker. Vi bør snarere styrke samtaletilbudet for dem som strever. Og her har vi fortsatt en vei å gå.

Mer om delt bosted:

  1. Les også

    Frode Thuen: Bostedsvalg til barnas beste

  2. Les også

    Helland, Holt og Blaasvær: Ulike barn har ulike behov for samværsordning

  3. Les også

    10 forskere: Det finnes ingen klare svar om hvilke samværsordninger som er best


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Frode Thuen
  2. Skilsmisse
  3. Barneombudet
  4. Familie
  5. Debatt

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Delt bosted? Det er altfor lettvint å tro at 50/50 er en vidundermedisin.

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Delt bosted er best ved samlivsbrudd

  3. FORELDRELIV
    Publisert:

    Forholdet tok slutt da datteren var ett år gammel. Denne ordningen gjør at de fremdeles lever som en familie.

  4. FORELDRELIV
    Publisert:

    Samlivsbrudd: Slik skåner dere barna

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Hva bør barnehagen gjøre når foreldre nekter hverandre kontakt med barnet?

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Frode Thuen: Faren mener familieterapi ødela hans forhold til datteren