Debatt

Uetisk å gi penger til tiggere

Jeg har sluttet å gi penger til tigger. La meg forklare hvorfor.

Når vi hjelper andre, bør vi gi til de som har det verst, som kan hjelpes mest for hver krone og som i minst grad er ansvarlig for situasjonen de har havnet i, mener innleggsforfatteren. Monica Strømdahl

  • Ole Martin Moen

Noen ganger har jeg gitt penger til tiggere. På kalde dager, når en tigger har sett ut til å trenge et bidrag til mat eller en kopp kaffe, har jeg gitt noen mynter. De myntene, har jeg tenkt, betyr mer for ham enn de gjør for meg.

Nå har jeg derimot sluttet å gi penger til tiggere. La meg forklare hvorfor.

Argumentene mot å gi penger til tiggere faller i to kategorier.

Det kyniske argumentet

På den ene siden har vi de tradisjonelle, litt kyniske, argumentene som – trass i å være kyniske – har en viss tyngde. For hver krone vi gir til tiggere, gjør vi tigging mer lukrativt og arbeid mindre lukrativt, og grunnen til at Oslo nå har hundrevis av tiggere er at vi i betaler dem godt for nettopp å tigge. Det er uheldig, for vi ønsker at folk skal arbeide, ikke tigge. Mens arbeid er produktivt, er tigging uproduktivt, og ofte er det en byrde. Vi har heller ingen garanti for at pengene vi gir blir brukt godt, ogde kan fort ende opp med å finansiere organisert kriminalitet.

Selv om disse argumentene har en viss tyngde, har de ikke vært avgjørende for meg.

Det avgjørende for meg er at når vi gir penger til tiggere, bruker vi veldedighetsbudsjettene våre på en ineffektiv og urettferdig måte.

Urettferdigheten

For det første vil økonomer kunne fortelle oss at når vi gir penger til tiggere, gir vi sannsynligvis til de tiggerne som allerede får mest fra før av. Avhengig av hvor i byen de sitter, hvordan de ser ut og hva de sier når vi går forbi, har ulike tiggere ulik grad av suksess i å tiltrekke seg penger – og statistisk sett er det sannsynlig at når vi gir penger til en tigger, gir vi til en som har en god plassering og som kjenner strategiene som får folk til å åpne lommebøkene.

For noen dager siden stanset jeg og observerte en tigger som likner litt på Mor Theresa. Hun har et lite bilde av Jesus foran seg, og når folk går forbi, bøyer hun hodet, folder hendene og ber, og passer på å nevne «Jesus Kristus» når potensielle givere er en meter unna. Én av ti gav henne penger. Dersom den gjennomsnittlige giveren gav 5 kroner, og det passerte 15 mennesker i minuttet, blir det rundt 450 kroner i timen (skattefritt).

Dersom du gir penger til tiggere på impuls, er sannsynligheten stor for at du gir til de som vekker sympati eller skyldfølelse – ikke til de som har et mindre egnet utseende, ikke kan noen «triks»og sitter på mindre lukrative gatehjørner.

Kanskje kan vi unngå noe av skjevheten ved å følge en gjennomtenkt strategi når vi gir penger til tiggere. Men selv om vi har en gjennomtekt strategi, vil vi fremdeles bruke pengene feil, for tiggerne som vi passerer på gaten i Oslo er verken de som trenger eller fortjener hjelpen vår mest.

Et dårlig middel

En del tiggere i Oslo har skrøpelige liv, men de har alle mat og klær, og flertallet har råd til goder som kaffe og sigaretter. I en verden der flere tusen dør av underernæring hver dag, er ikke det så ille – og når vi gir en 10-krone til en tigger i Norge, er det en 10-krone som vi ikke gir til et desperat sultent menneske et annet sted i verden.Tiggerne på gaten i Oslo, som enten kommer fra Norge eller har klart å reise hit, vil ofte være blant verdens 50 prosent mest ressurssterke, og mange av dem har fått utdanning og muligheter som millioner av fattige i verden bare kan drømme om.

Men er det ikke brutalt å hevde at det er uetisk å gi penger til tiggere? Er det ikke vårt privilegium å bruke pengene våre som vi vil? Kanskje er det vårt privilegium, men det er likevelsløseri ågi pengertil tiggere. I tilfeller der måleter å hjelpe oss selv, er det å gi til tiggere et dårlig middel. I tilfeller der målet er å hjelpe andre, er det også et dårlig middel. Uansett formål er det derfor dårlig pengebruk å gi til tiggere, og i en verden med stor fattigdom er dårlig pengebruk et etisk problem.

Det mest effektive

Moralen er at dersom vi skal hjelpe andre, bør vi ikke bare gi til de som er geografisk nær oss ellerhar et utseende som vekker sympati. I stedet bør vi tenke oss om og passe på at når vi hjelper andre, så gir vi til de som har det verst, som kan hjelpes mest for hver krone og som i minst grad er ansvarlig for situasjonen de har havneti. For å gjøre nettopp det, bør vi bestemme oss for hvor mye penger vi vil bruke på å hjelpe andre, finne den mest effektive humanitære organisasjonen, sette opp en fast overføring hver måned og svare «nei, beklager» neste gang en tigger spør om vi har noen kroner å avse.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Forbudsdebatten går på tomgang. Jeg har en løsning på tiggerproblemet.» | Andreas Slettholm

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Tigging må fortsatt være lov

  3. NORGE

    NRK: Rumensk tiggernettverk håver inn millioner i Bergen

  4. NORGE

    Høyre i Bergen vil ha tiggeforbud

  5. A-MAGASINET

    Noen vinterkvelder er så kalde at de spør hverandre: «Kommer vi til å våkne igjen?»

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. august