Debatt

Kort sagt, onsdag 19. juni

  • Debattredaksjonen

Sykehusstriden i Oslo. Innvandringsdebatt. Kvinnelige muslimske ledere. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nytt Aker sykehus for Groruddalen haster

Oslo universitetssykehus er lokalisert flere steder, de største enhetene er Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål. Ledelsen ønsker å slå sammen Rikshospitalet og Ullevål geografisk på Gaustad. De faglige innvendingene er meget tungtveiende. Tomten på Gaustad er åpenbart også for liten. De mulige økonomiske effektiviseringsgevinstene er høyst usikre. Det samarbeides godt mellom Rikshospitalet og Ullevål om de faglige oppgavene. En eventuell samling av de to enhetene har ingen hast.
Det som virkelig haster, er å få et nytt lokalsykehus på Aker, med kapasitet for befolkningen i hele Groruddalen. Alle krefter bør nå samles i et krafttak for å få til dette. Resten av ledelsens storstilte planer må stilles i bero inntil nytt Aker sykehus realiseres.

Anne Alvik, tidligere helsedirektør


Fornuft, følelser og folkevandring

Kjetil Rolness vil ha en mer fornuftig og etisk reflektert innvandringsdebatt. Om vi lar oss rive med av mediers bilder av druknede barn, kan vi bli hodeløse hjerter. Men mennesker er i verden. Tanker, verdier og handlinger bygger på forholdet til andre og omgivelsene. Etikken søker å klargjøre normene handlingene bygger på, og gode eller mindre gode handlinger ut fra normene.

Rolness mener «Gjør din plikt, krev din rett!» er en norm og kjerneverdi i sosialdemokratiet. Det strir mot normen å gi opphold til innvandrere som knapt kan bidra til samfunnet. Socialdemokratiet i Danmark har ifølge Rolness funnet hjem til verdigrunnlaget, folket og makten i restriktiv innvandringspolitikk.
Nobelprisvinneren Herbert Simon sa «Reason is a gun for hire». Fornuft kan forsvare og begrunne enhver norm og verdi, men plikt og rett er ikke kjerneverdier i norsk sosialdemokrati. I nyttårstalen i 2013 sa Jens Stoltenberg: «Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov.» Prinsippet gjelder alle, også innvandrere. Som sosialdemokrater er vi medmennesker.

Etiske valg er ikke for hodeløse hjerter eller hjerteløse hoder. Vi må både bruke tanke og følelser. Den døde gutten på stranden på Kos er virkelighet. Han druknet og lå der. Du så det. Det er ditt, mitt og vårt ansvar å velge hva vi gjør med slike fakta. Å stenge døren for innvandrere i herberget Norge er ikke veien. Det fratar deg, meg og oss verdigheten som medmennesker.

Erling Krogh, professor i naturbrukets yrkesdidaktikk, NMBU


Historieløst om kvinnelige muslimske ledere

Rania Al Nahi svarer i Aftenposten (4. juni) på min kronikk om den tysk-tyrkiske aktivisten Seyran Ates. Det virker som Al Nahi ikke har forstått at min kritikk av Ates ikke handler om at hun ønsker en mer prominent rolle for kvinner i muslimske trossamfunn og miljøer, et ståsted jeg er enig i og som jeg har tatt til orde for i mitt engasjement i muslimske miljøer i Norge i et tiår. Jeg har alltid ment at kvinnelige muslimske ledere og tenkere er en sentral-, men i moderne tid glemt del av islamsk tradisjon som vi må børste støv av. Nettopp derfor var jeg opptatt av å invitere en kvinnelig muslimsk teolog til Muslimsk Studentsamfunn i 2007 for å forelese for muslimske studenter, både mannlige og kvinnelige.

Derimot dreier min skepsis til Ates seg om at hennes prosjekt, formidlet gjennom hennes bok Islam trenger en seksuell revolusjon, som jeg antar at Al Nahi har lest, er fundert på den venstreliberale og til tider anarkistiske sekstiåtterbevegelsen. Ates er tydelig på at hun ønsker en endring av islam i tråd med de religionsfiendtlige sekstiåtternes idealer. Jeg tror det er naivt og utopisk at dette vil skje, foruten at det er teologisk lite holdbart. Ja, vi trenger flere kvinnelige muslimske ledere i Norge. Likevel fremstår Al Nahi overraskende historieløs når hun spør når det er tid for en kvinnelig muslimsk leder i Norge. Vet hun ikke at en av Norges mektigste muslimer, Lena Larsen, var leder av Islamsk Råd Norge fra 2000 til 2003? Eller at den muslimske intellektuelle Bushra Ishaq er en av de mest markante lederne i Muslimsk Studentsamfunns historie med et svært kvinnedominert styre? Og at Ambreen Pervez var en sterk leder for norskpakistanske studenter?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Oslo universitetssykehus (OUS)
  3. Groruddalen
  4. Sykehus
  5. Innvandring
  6. Islam

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 17. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 13. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 12. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 11. januar