Debatt

Synkende inntekter. Økende forfall. Dagens system for finansiering av veiprosjekter er ikke bærekraftig. | Karin Yrvin

  • Karin Yrvin
    Fagsjef, Opplysningsrådet for Veitrafikken

Det er ikke bare avgiftspolitikken som må drøftes når vi diskuterer samferdsel, mener Karin Yrvin. Bildet viser utbyggingen av E18 i Hobøl. Hans O. Torgersen

Man må drøfte fremtidens veipolitikk, ikke fortidens.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ketil Raknes og Ketil Solvik-Olsen har debattert nåværende og tidligere samferdselspolitikk i flere innlegg i Aftenposten. Det er fortsatt behov for midler til denne sektoren for å sikre utbedring og fornying, og det er på sin plass å minne Raknes på at dette er utgifter til inntekts ervervelse.

Det er stor støtte til bevilgningsnivået til samferdsel. Slik det nå ser ut av debatten, kan enkelte politiske partier ende med å kutte ukritisk i samferdselsmidlene på en måte som hverken er gjennomtenkt, lønnsom eller smart. Det er mer konstruktivt å drøfte nye tiltak og nye finansieringsløsninger for sektoren.

Opplysningsrådet for Veitrafikken ønsker en annen brukerbetaling for veibruk.

Karin Yrvin er fagsjef for Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Dagens system er ikke bærekraftig

Inntektene fra veibruken vil stupe fremover, både på grunn av mindre bruk av bilen og fordi bruksavgiftene i liten grad gjelder for nullutslippsbiler.

I dag har vi nullskattytere på veiene. Svaret på denne utfordringen er mer bærekraftige bilavgifter, der man betaler for hvor man kjører, når man kjører og for faktiske utslipp. Et slikt system vil gi inntekter til staten, som igjen kan benyttes til finansiering av nye prosjekter i by eller i distriktene etter en fordelingsnøkkel. Det er viktig at et slikt system blir utredet så raskt som mulig.

Det er ikke bare avgiftspolitikken som må drøftes. I dagens Nasjonale Transportplan ligger det til grunn at store riksveiprosjekter skal finansieres delvis av staten, delvis av bompenger. Har det frem til nå vært de riktige veiprosjektene som er blitt prioritert, eller har folkelige krav ført til at enkelte har fått sin veistubb realisert på bekostning av helheten?

Les også

Samferdsel har et sugerør i statskassen. Hvis Frp får det som de vil, blir sugerøret enda større, mener Ketil Raknes

Fjordkrysninger og forfall

Vårt standpunkt er at de prosjektene som velges ut, skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det må være det viktigste prioriteringskriteriet. Men vi kan også se for oss at fremtidige prosjekter som velges ut på nasjonalt nivå, enten er viktige næringsveier eller veier som har en sentral rolle for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. I forarbeidet til neste nasjonale transportplan har Statens vegvesen fått i oppdrag blant annet å kartlegge disse veiene.

Et annet element i denne debatten er fjordkrysningene. Det viktigste er at veiene mellom fjordkrysningene er trygge og i god stand, og at vi deretter velger å lage faste forbindelser på de fjordkrysningene som gir positiv økonomisk samfunnsnytte.

Det som ikke løses gjennom dette systemet, er hvordan vi skal håndtere det enorme forfallet på norske veier. Det løses ikke av dagens overføringsordninger gjennom inntektsfordelingssystemet, og det blir vanskelig å finne nok midler i incentivsystemer siden det er behov for så mye. Kanskje vil det på et tidspunkt være mulig å diskutere vridning av midler fra ulønnsomme investeringer og over til tiltak som reduserer forfallet på veinettet.

Les også

Kritikken mot samferdselspolitikken rammer primært de rødgrønne, mener Ketil Solvik-Olsen

Hindre feilinvesteringer

Høyre har foreslått en konseptvalgutredning for Nord-Norge som setter alle transportformene i sammenheng. Opplysningsrådet for Veitrafikken mener dette burde gjennomføres også andre steder i landet.

Hvorfor lages det for eksempel ikke en felles konseptvalgutredning for hele området rundt Viken og Oslo, slik at vi får presentert løsninger som gjør at ikke all transport må gjennom Oslo?

Ser vi transportformene i sammenheng, kan vi sørge for at vi ikke bygger togskinner der vi har velfungerende veier og omvendt. Et slikt system kan hindre overinvesteringer og feilinvesteringer.

Les også

Debatten startet med denne kommentaren: Samferdselspolitikken er ute av kontroll. Noen må trekke i håndbrekket.

Fremtidens veipolitikk

Bruken av bompenger i byene er ment både å avvise trafikk og bidra med midler til veibygging og til kollektivtransport. Det har blant annet gjort at man i bybudsjettene er helt avhengig av bompenger.

I fremtidens Norge med bare nullutslippskjøretøy vil byene ha et arealproblem, mer enn et CO2- utslippsproblem. Dette kan løses gjennom rushtidsavgift i et nytt bærekraftig bilavgiftssystem. Da vil avgiftssystemet ha en tydelig trafikkavvisende effekt.

Vi ser en viss dysfunksjonalitet i hvordan veiprosjekter blir valgt ut, hvordan veier finansieres, hvordan forfallet øker og hvordan bompenger brukes på en lite bærekraftig måte. Det kan rettes opp i, men da må man drøfte fremtidens veipolitikk, ikke fortidens.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kollektivtransport
  2. Nasjonal Transportplan
  3. Samfunnssikkerhet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kritikken mot samferdselspolitikken rammer primært de rødgrønne

  2. KOMMENTAR

    Samferdselspolitikken er ute av kontroll. Noen må trekke i håndbrekket.

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 6. september

  4. DEBATT

    Hvor ble det av redaksjonen som forsikrer om at avsugning uten samtykke er voldtekt?

  5. DEBATT

    Fredsprosessen i Colombia er nær kollaps. Krig kan og må forhindres

  6. DEBATT

    Tro er et valg, Espen Ottosen. Legning er ikke det.