Debatt

Kort sagt, onsdag 12. august

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Norges fredsinnsats på Sri Lanka. EØS-regler og sykepenger. Elgsletta og narkomane. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk ambassadør på farlig villspor

I anledning valget på Sri Lanka 5. august kom Norges tidligere ambassadør til Sri Lanka, Jon Westborg, med en svært problematisk uttalelse til NRK Nyhetsmorgen 7. august.

På spørsmål om dagens politiske situasjon (med valgseier til buddhistisk-nasjonalistiske krefter) kan føres tilbake til norsk fredsinnsats, tilbakeviser Westborg dette.

Videre sier han: «Konfliktene går tilbake til før-buddhistisk tid mellom ariere på den ene siden og dravidere på den andre siden». Denne forståelsen samsvarer med moderne nasjonalisme (selv om singalesiske nasjonalister ville motsette seg dateringen til før-buddhistisk tid), men er historisk feil. For det første, raseidentifikasjon er et resultat av 1800-tallets europeiske rasetenkning. For det andre, det var språk og religion som avgjorde gruppetilhørighet, og folk skiftet mellom grupper.

Hvis en slik raseforståelse lå til grunn for norsk innsats, er det ikke rart det gikk galt. Videre antar vi at UD normalt ikke forstår etniske konflikter kulturdeterministisk. I så fall ville norsk fredsinnsats rundt om i verden være fånyttes.

Iselin Frydenlund, professor MF vitenskapelig høyskole og Øivind Fuglerud, professor, Universitetet i Oslo


EØS-reglar og sjukepengar

Mange med rett til sjukepengar frå folketrygda har dessverre ikkje fått det. Somme meiner at Nav ikkje visste at trygdeforordningane til EU (1408/71 før 2012 og 883/04 seinare) ikkje har forrang for folketrygdlova. Det finn eg lite truleg.

Som sjef for Trygdeavdelinga i fagdepartementet hadde eg medansvar for innføring av trygdereglane til EU for Norge i 1994. Frå første stund visste vi at reglar der hadde forrang.

Frå norsk side hadde vi på 1990-talet nær kontakt med trygdeekspertar frå EU-kommisjonen og kollegaer frå andre land som skulle vere med i EØS. Vi tok initiativ til fleire møter for å tolke ulike og ofte kompliserte trygdereglar. På slike møter var det også med representantar for Rikstrygdeverket (nå Nav).

Av dei ytingane som i dag har vore aktuelle for feiltolking er sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og pleiepengar. Av desse ytingane var det berre sjukepengane som var aktuelle i 1990-åra. Personar med rett til norske sjukepengar skulle få ytinga om dei reiste til andre EØS-land. Det var likevel eit unntak i forordning 1408/71, art. 22: Retten til utbetaling i andre EØS-land kan nektast om reisa ut kan gjere helsetilstanden verre eller svekke den medisinske behandlinga. Formuleringa er ikkje kome med i forordning 883/04, i kraft for Norge i 2012.

EU vedtok den nye forordninga etter mi tid i departementet. Så vidt eg veit, vart ikkje EFTA-land rådspurde om innhaldet. Koordineringa mellom medlemsland var vel utfordrande nok.

Alfred Kvalheim, tidl. ekspedisjonssjef for Trygdeavdelinga, Sosialdepartementet


Elgsletta bør ikke være uteområde for narkomane

Mens Oslo kommune utreder et mulig uteområde for hovedstadens gatenarkomane, er dette blitt etablert på Elgsletta og i omliggende gater. Vi som brukte denne grønne oasen ved Akerselva til lekeplass for våre barn, har for lengst evakuert. Hjelpeløse kan vi se politiet overse dophandel, krangel og utagerende oppførsel fra psykisk syke personer som gjør nærmiljøet uegnet for barn.

Leder for Uteseksjonen, Børge Erdal, sier til Aftenposten: «Det siste vi trenger i Oslo sentrum, er at det tilrettelegges for et åpent rusmiljø i et bo- og oppvekstmiljø som fra før har sine utfordringer.» Det er nettopp det som skjer nå! Mot faglige råd om å utvikle gode lokale hjelpetiltak i bydelene og spre det åpne rusmiljøet, så samles alt på Grønland tett på byens mest sårbare ungdom. I stedsanalysen fra 2017 ble det fastslått at 60 prosent av barna på Grønland vokser opp i vedvarende fattigdom. Ingen andre steder i Norge er i nærheten av slike tall. Familiene bor i små leiligheter, og gatene blir naturlig tilholdssted for barna.

Leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen, sier rusmisbrukerne kan ha det fint på Elgsletta og ikke bli jaget rundt. Han ser helt bort fra konsekvensene dette har for beboerne i området. Gjentatte observasjoner av narkomane som bruker inngangspartiet til barnehagen som sted for å «sette skudd», gjør at min treåring nå har flyttet til barnehage på Grefsen.

Oslo kommune: Lytt til faginnspillene fra Uteseksjonen. Ikke la Grønlands barn og unge bære på sine skuldre alle de hjelpetilbud som byens rusmisbrukere trenger og fortjener å få i egen bydel.

Christian Ringnes: Takk for at du har løftet frem problemene knyttet til Elgsletta i brev til kommunen. Jeg håper vi en dag kan møtes på en trygg gåtur på sletta, jeg ute for å leke med mitt barn og du for å se på byggeprosjektet ditt i Urtekvartalet.

Stig Terje Tolo, Grønlandsbeboer


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september