Ny retningslinje sikrer bedre helsetjenester for personer med kjønnsinkongruens

Aktører med ulik kompetanse tilbyr ulik behandling til personer med kjønnsinkongruens.

Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens. Anbefalingene legger grunnlag for en differensiert, desentralisert og helhetlig helsetjeneste med krav om kompetanseoppbygging og veiledning.

Retningslinjen er ikke en retningslinje om behandlingstiltak, slik forfatterne av kronikken fra Folkehelseinstituttet (FHI) med flere i Aftenposten 21. juli skriver. Retningslinjen er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet er gjort i samarbeid med fagmiljøer, helsetjenesten, bruker- og interesseorganisasjoner, og kunnskapsgrunnlag er innhentet.

Utkast til retningslinje har vært på offentlig høring. Innspillene, inkludert fra FHI og Oslo universitetssykehus, er grundig gjennomgått og utkastet justert.

Lik behandling til alle

Kjønnsinkongruens betyr at en person ikke opplever samsvar mellom det kjønnet man er født med og egen kjønnsidentitet. Det offentlige helsetjenestetilbudet til personer med kjønnsinkongruens er i dag i stor grad begrenset til den nasjonale behandlingstjenesten som gir høyspesialisert behandling. Det har medvirket til at andre aktører med ulik kompetanse tilbyr ulik behandling. Det er behov for organisering av et likeverdig, desentralisert og individualisert tilbud nasjonalt.

Retningslinjen gir grunnlag og retning for utvikling av helsetjenestetilbudet. Den er overordnet og omfatter i liten grad den kliniske tilnærmingen om utredning, behandling og oppfølging. Retningslinjen beskriver prinsipper for ivaretagelse av personer med kjønnsinkongruens og deres rettigheter. Vurderingen av rett til nødvendig helsehjelp og rettigheter og ivaretagelse av barn og unge er gjort av interne og eksterne jurister.

Forskning inkluderes i større grad

Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt på fagområdet. Retningslinjen har derfor en egen anbefaling om forskning. På tross av mangelfullt forskningsgrunnlag er det lang klinisk erfaring med å gi personer med kjønnsinkongruens behandling. Det har vært gjort i Europa fra 1930-tallet. Erfaringene må samles og studeres systematisk i et samarbeid nasjonalt og internasjonalt og i studier med tilpasset design når helsehjelpen etter hvert desentraliseres og differensieres.

Retningslinjen kan oppdateres med behandlingsnære anbefalinger når forskningsgrunnlaget er styrket. Retningslinjen presiserer at pasientene må motta informasjon om kunnskapsgrunnlaget for å medvirke og samtykke på et realistisk grunnlag, også om det helsetjenesten ikke har bred kunnskap om.

Retningslinjen bygger på etablert internasjonal og nasjonal praksis for utredning, behandling og oppfølging. Etablert praksis med mangelfullt kunnskapsgrunnlag bygger ofte mer på klinisk erfaring og brukererfaring enn det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget. Det gjelder for flere etablerte helsetjenester i ulike fagområder og er ikke utprøvende behandling.

Anbefaler ikke psykiatri først

Høyspesialiserte tjenester som genital kirurgi, foreslås gjort i ett sentralt fagmiljø, gjerne et nordisk samarbeid. Det gjelder få pasienter årlig og krever høy kompetanse både i utredning og utførelse. Behandling omfatter også andre helsetjenester enn hormoner og kirurgi – som tilrettelegging i samfunnet, psykisk helsehjelp og tilgang på hjelpemidler. Dette anbefales på et lavere nivå og krever oppbygging av tilstrekkelig kompetanse.

Retningslinjen vektlegger en dreining i synet på psykisk uhelse og kjønnsinkongruens og anbefaler ikke at alle som opplever kjønnsinkongruens, skal utredes/behandles i psykiatrien før annen helsehjelp kan tilbys.

Dette er i tråd med internasjonale retningslinjer og flytting av kjønnsinkongruens fra psykiatrikapittelet til et nytt kapittel i kodeverket ICD 11, kalt «Conditions related to sexual health».

Kirurgisk behandling av barn sjelden aktuelt

Retningslinjen har et omfattende kapittel om premisser for helsehjelp til barn og unge med kjønnsinkongruens. Her gis også praktiske råd til foreldre og helsepersonell om hvordan anbefalingene kan følges, og referanser til lovgrunnlag.

Det presiseres at oppstart av pubertetsutsettende behandling og potensielt irreversible hormonbehandlinger til personer under 18 år gis ved nasjonal behandlingstjeneste inntil kompetanse er bygget opp regionalt. Kirurgisk kjønnsbekreftende behandling til samme gruppe er som hovedregel ikke aktuelt. I særskilte tilfeller kan brystkirurgi vurderes etter omfattende tverrfaglig vurdering og samtykke fra foresatte.

Helsedirektoratet oppfordrer helsetjenesten til samarbeid om anbefalingene i retningslinjen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter