Debatt

Årets studenter risikerer å skrives inn i historien som ansvarlige for den andre bølgen smittespredning | Cecilie Kaaber

  • Cecilie Kaaber
    Cecilie Kaaber
    adferdsviter, tidligere student ved Oslo Met

Mandag kveld samlet et stort antall studenter og ungdommer seg i Frognerparken i Oslo i forbindelse med fadderuken. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Så hvorfor hjelper vi dem ikke?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Årets fadderuke er i gang. Riktignok med modifikasjoner, men disse må sies å ligge rett over det kosmetiske på en hypotetisk inngripenhetsskala. Begrensninger på antall personer i organiserte samlinger og håndsprit i faddernes vesker er de mest markante. Modifikasjoner som man ikke trenger å være adferdsviter for å forutse at har liten effekt etter et antall alkoholenheter. En ny smittebølge ligger mye, mye høyere på den nevnte skalaen.

Les også

Direktøren for barnevernet: – Hensynet til barn og eldre må trumfe unge voksnes rett til å feste

Hvorfor speiler ikke fadderuken alvorlighetsgraden av den sårbare tiden vi er inne i?

Hvorfor klarer ikke Norges smarteste hoder, som bør finnes i disse miljøene, å sy sammen et smittevern som treffer målgruppen det her snakkes om? Nemlig kontaktsøkende 20-åringer som ser verdien av å ta høyere utdannelse.

De vet, sannsynligvis som første studentkull noensinne, hvordan en viss virusfamilie ser ut, og de vet trolig alt om hvordan man utfører smittevern.

Biologien og alkoholen

Smittevernveiledere og alle gode hensikter til tross: Når skal vi ta innover oss at det ikke er kunnskapen det står på når tusenvis av studenter stimler sammen i parker rundt i landet? Og som, når kvelden skrider frem, trekker inn i befriende «sonefrie» leiligheter for videre utforskning.

Det er ikke kunnskapen det står på. Det er biologien, og selvsagt alkoholen. Vi mennesker er flokkdyr, og ikke minst er vi sosialt tilpasset til å justere oss etter flokken.

Når en enkelt student ser rundt seg på et fadderarrangement kl. 19 der medstudenter holder avstand etc., er det lett for hen å justere egen adferd i tråd med dette. Når den samme studenten ser rundt seg kl. 00, vil trolig flokken ha organisert seg med en høyere smitterisiko, og vår student vil trolig, uten å tenke over det, tilpasse seg.

Les også

Kjære anonyme festdeltager. Hvem har skylden for sprengt testkapasitet? | Joacim Lund

Må være premissleverandører

Fadderorganisasjonene og utdanningsinstitusjonene må være premissleverandører og kommunisere «dos and don'ts» på et språk og i en form som fjerner all usikkerhet om hvor resten av flokken står. Dette må kommuniseres med en tyngde som speiler alvorlighetsgraden.

Noen hastige eksempler kunne vært smittevernsplakater med kreative slagord. Disse kunne vært en del av faddergruppenes bli kjent-fase og fungert som dult når kvelden skrider frem.

Studentene selv kunne vært smittevakter på omgang: Kledt seg ut i et viruskostyme, spilt musikk eller på annen måte tiltrukket seg oppmerksomhet og igjen bekreftet for flokken at smittevernsreglene fortsatt gjelder.

Mulighetene er mange. Dette er tross alt en målgruppe det brukes milliarder av kroner på å påvirke i kommersielle sammenhenger, samtidig som studenter beviselig har tiltro til samfunnssystemet vårt ved at de søker seg til høyere utdanning. Så man kan anta at motstanden mot noen vennlige dult i smittevernsretning ville vært fraværende.

Historiebøkene skal uansett skrives, og det blir spennende å se om vi fortsatt mener innsatsen vår speilet situasjonen i august 2020, da flere tusen studenter skulle lære hverandre å kjenne på avstand.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Fadderuke
  5. Studentliv