Debatt

Åpen forskning: Vi må gå fra hvorfor til hvordan | Kenneth Ruud

  • Kenneth Ruud
    prorektor forskning, UiT Norges arktiske universitet
Det er blitt hevdet at konsekvensene av ebolautbruddet i Liberia i 2013 kunne vært redusert ved at tidligere forskning fra 1982 hadde blitt gjort åpent tilgjengelig og ved at lokale forskere hadde blitt involvert i forskningen, skriver Kenneth Ruud. Her et bilde fra Monrovia i Liberia, 2014.

Den pågående pandemien viser at åpen forskning er rett løsning. Vi må derfor komme bort fra spørsmålet om hvorfor forskningen må være åpen til hvordan vi kan gjøre forskningen åpen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere store forlag gir nå åpen tilgang til vitenskapelige artikler som dreier seg om koronaviruset.

Elsevier skriver på sine koronasider at nylige hendelser har (igjen) vist oss hvor hurtig en ny sykdom kan få feste og spres, og at slike hendelser følges av en massiv økning i klinisk og epidemiologisk informasjon og forskning. Hensikten med nettsiden er fra forlagets side å gjøre tilgjengelig alle de ressursene de har for å kunne hjelpe offentlige helsemyndigheter, forskere og klinikere i å begrense og håndtere denne sykdommen.

Kenneth Ruud, prorektor forskning, UiT Norges arktiske universitet.


Hele verden får tilgang

Dette er et prisverdig initiativ. Det er begrunnet i behovet for å tilby allmennheten, og spesielt helsevesenet, tilgang til den nyeste kunnskapen om viruset. Det bidrar til at hele verden får tilgang til viktig kunnskap. Det vil også sørge for at flest mulig av forskningsmiljøene verden over kan bidra til å løse denne globale krisen, og på den måten sørge for at vi hurtigst mulig kommer tilbake til så nær en normaltilstand som mulig.

Det er blitt hevdet at konsekvensene av ebolautbruddet i Liberia i 2013 kunne vært redusert ved at tidligere forskning fra 1982 hadde blitt gjort åpent tilgjengelig og ved at lokale forskere hadde blitt involvert i forskningen. Prisen for den aktuelle artikkelen, 32 dollar, kan utgjøre så mye som en tredjedels ukelønn for en lege i Liberia.

Å veie opp kostnader

Artikkelen fra 1982 kommer med klare anbefalinger om at medisinsk personale bør informeres om at ebola finnes i Liberia, slik at man kan unngå at et utbrudd oppstår på et sykehus. I ettertid kan vi se at kostnadene ved å gjøre forskningen åpen ville mer enn veid opp for kostnadene ved å håndtere ebolautbruddet og kostnadene i menneskelig lidelse.

Med disse hendelsene som bakteppe, er det verdt å stille spørsmålet: Hvis det å gjøre forskning åpent tilgjengelig er viktig i en krisesituasjon for å informere helsepersonell, beslutningstagere og allmennhet, og dette er viktig for å akselerere vitenskapelig fremskritt, hvorfor er ikke dette det riktige å gjøre i en normaltilstand?

Les også

Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt | Nina Kristiansen


Betydelige inngrep

Pandemien har medført at regjeringen har innført de mest omfattende inngrep i fredstid i hvordan vårt samfunn opererer. Det er veldig gode grunner til at stengte grenser, 14-dagers karantene, redusert frihet til å bevege seg og til å samles i større grupper kun skal brukes i ekstreme situasjoner: Dette er betydelige inngrep i den enkeltes frihet.

Forskersamfunnet må stille seg spørsmålet: Hvis åpen forskning er rett i en krisesituasjon, svarer de endringer som følger av en omlegging til åpen forskning til en så stor inngripen i forskeres rettigheter at åpen forskning ikke skal brukes i en normaltilstand?

Koronaviruset har påvirket hele verden, denne gangen i stor grad også den vestlige verden. Jeg mener at koronapandemien med all tydelighet har vist at spørsmålet ikke lenger kan være hvorfor forskningen må være åpen, men snarere hvordan vi kan få det til.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Debatt
  3. Forskning og vitenskap
  4. Forskning
  5. Koronaviruset