Vi må bygge et nytt regjeringskvartal | Nikolai Astrup
Terrorangrepet i 2011 gjør at vi må bygge et nytt regjeringskvartal. Mitt mål er at det skal bli åpent, grønt og trygt.
I Aftenposten 12. juli serverer Erling Dokk Holm en bredside med kritikk mot det nye Regjeringskvartalet: Det blir for kostbart og for dominerende, regjeringen er for opptatt av sikkerhet og for lite opptatt av arkitektur. Med det gjør han seg selv til smaksdommer og hopper bukk over at også dagens departementslokaler er svært kostbare, for både byen og landet.
22. juli 2011 ble vi rammet av terror. Før den dagen hadde ingen tenkt på å bygge et nytt regjeringskvartal. Men terroren ødela store deler av departementsbyggene og tvang oss til å starte arbeidet med å gjenreise Regjeringskvartalet. Med 22. juli som bakteppe gir det seg selv at sikkerhet må være et grunnleggende premiss for arbeidet med nytt regjeringskvartal. Dokk Holm er overraskende lettvint og naiv i sin kritikk av at sikkerheten vektlegges, og at ikke alle sikkerhetsvurderinger kan offentliggjøres.
Arkitektur er vektlagt
Nasjonale sikkerhetsmyndigheter gjør grundige vurderinger av mulige trusler. Et av spørsmålene som ble utredet etter terroranslaget i 2011, var om det ville være fornuftig å samle departementene sentralt i Oslo, eller om det ville være bedre å spre departementene til ulike steder i byen.
I 2012 vurderte politi og sikkerhetsmyndigheter at et samlet departementsfellesskap er å foretrekke fra et sikkerhetssynspunkt. Det ble dermed bestemt at vi skulle ta Regjeringskvartalet tilbake. I mitt hode er dette også den beste løsningen i et byutviklingsperspektiv. Alternativet er flere stengte gater og sikkerhetsforanstaltninger rundt alle de ulike byggene departementene i dag sitter i. Det er heller ikke gratis.
Dokk Holm påstår at arkitekturen er stemoderlig behandlet i prosessen med å utvikle et nytt regjeringskvartal. Det er feil. Det ble gjennomført parallelloppdrag for å få en best mulig forståelse av hvordan det aktuelle området kunne utnyttes på en god måte.
Det ble gjennomført grundige konsekvensvurderinger før reguleringsplanen ble vedtatt. Og det ble gjennomført en arkitektkonkurranse for å sikre at ulike forslag kom på bordet slik at vi kunne velge den beste utformingen av kvartalet.
Mangelfullt regnestykke
Det er selvsagt lov til å mene det man vil om både Regjeringskvartalet og annen arkitektur, men det er verdt å merke seg at den faglige ekspertisen, juryen, uttalte følgende om vinnerutkastet Adapt: «Kontorbyggene er særdeles godt tilpasset og artikulert til et variert og vennlig gaterom. Volumene er også fint nedskalert mot Møllergata og Youngstorget og ivaretar kulturmiljø og torg. (…) Adapt presenterer særdeles gode løsninger for plasser og byrom som inviterer publikum inn i kvartalet, samtidig som den representative funksjonen er fullt ut ivaretatt.»
Å bygge et nytt regjeringskvartal er både komplisert og kostbart. Og det er ikke blitt mindre dyrt av at vi har hatt grundige og lange prosesser gjennom de siste ni årene. Men det betyr ikke at det vil være billigere å dra i nødbremsen for å stanse byggingen av nytt regjeringskvartal nå.
Dagens departementslokaler er også kostbare. Erstatningslokalene som har vært brukt siden terroren, har kostet oss 5 milliarder kroner bare siden 2012. De er heller ikke særlig hensiktsmessige for departementsfellesskapet, og det ville blitt svært kostbart hvis vi skulle fortsette å leie byggene og sikre dem permanent. Men det velger Dokk Holm glatt å overse i sitt regnestykke.
Dokk Holm liker ikke konseptet for nytt regjeringskvartal, og det er greit nok. Men det rettferdiggjør ikke hans lettvinte omgang med premissene for nytt regjeringskvartal.
Slik skal publikum få oppleve Picassos kunst i det nye regjeringskvartalet
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
