Debatt

Naturpanelets rapport bør tas på største alvor | Ellen Hambro og Ivar Baste

  • Ellen Hambro
    Direktør, Miljødirektoratet
  • Ivar Baste
    styrerepresentant for vestgruppelandene i Naturpanelet gjennom seks år

Ivar Baste, styremedlem i Naturpanelet, under lanseringen av tilstandsrapporten om klodens naturmangfold. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Gaures artikkel gir inntrykk av at panelet står for en uvitenskapelig publiseringspraksis. Det er feil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenpostens spalte Uviten tirsdag 21. mai reagerer spaltist Simen Gaure ved Frischsenteret på oppmerksomheten som vies Naturpanelets hovedrapport. Artikkelen gir inntrykk av at panelet står for en uvitenskapelig publiseringspraksis.

Som ansvarlige for Norges representasjon i Naturpanelet vil vi fra Miljødirektoratets side gjøre rede for hvorfor dette inntrykket er feil.

Tverrfaglige analyser

Rapporten har fått bred pressedekning. I nyhetsoppslag, ledere og kommentarer verden rundt er den blitt tatt på største alvor. Grunnen er at Naturpanelet sammen med Klimapanelet anerkjennes for sine prosedyrer som sikrer uavhengighet, troverdighet og legitimitet.

Panelene driver ikke forskning selv, men foretar kollektive tverrfaglige analyser av tilgjengelig kunnskap.

Naturpanelets hovedrapport er basert på en analyse av 15.000 vitenskapelige publikasjoner, syv tidligere delrapporter og tilgjengelig urfolkskunnskap. 400 forfattere fra hele verden har medvirket til analysen som i tillegg har vært gjenstand for fagfellevurderinger.

  • Les også: Slik mener forskerne at naturdøden kan ramme Norge: Hver femte norske dyre- og planteart er truet.

Sammendraget kreditert ekspertene

Naturpanelet og Klimapanelets utredninger kulminerer ikke i en vitenskapelig publikasjon, men i at medlemslandene godkjenner rapportens sammendrag for beslutningstagere.

Det stemmer ikke at panelets sammendrag er utarbeidet av beslutningstagere, og ikke av forskere. Tvert om, det fremgår tydelig at sammendraget er kreditert rapportens ledende forfattere, som alle er eksperter utvalgt i kraft av sine faglige meritter.

Godkjenningen arter seg i hovedsak som en inspirerende dialog mellom forfattere, landrepresentanter og observatører om kvalitetssikring og illustrativ formidling av rapportens funn. Forfatterne er ansvarlig for at endringer er i tråd med de refererte vitenskapelige publikasjonene.

Når sammendraget er godkjent, ligger alle rapportens funn fast, og de blir derfor umiddelbart lansert. De underliggende kapitlene blir akseptert av medlemslandene under forutsetning av at de blir konsolidert med sammendraget og bearbeidet for publisering. Dette etterarbeidet tar tid fordi det involverer hundrevis av sider og mange forfattere, men endrer ikke rapportens konklusjoner.

Tar høyde for nyanser og forbehold

Forskning er, som Gaure skriver, nyansert, med forbehold, antagelser og ulike metoder. Her ligger en av de store verdiene i Naturpanelets arbeid: Sentrale konklusjoner angis med grad av sikkerhet. Jo mer forskning som finnes, og jo klarere tendensen er, desto sikrere er konklusjonene i rapporten.

Gaure har rett i at de underliggende kapitlene er viktige for å kunne gå i dybden på analysene i utredningen. Norge har derfor tatt til orde for at kapitlene bør gjøres allment tilgjengelige slik de foreligger allerede når sammendraget lanseres.

Naturpanelet følger like fullt en åpen og trinnvis prosess der ekspertene arbeider i samspill med beslutningstagere. Dette er ikke forskning som sådan, men det er helt avgjørende for at vi som samfunn skal kunne nytte og utvikle kunnskapen som trengs for å nå den fremtiden vi ønsker.

  1. Les også

    Simen Gaure: Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå.


Les mer om

  1. Klimaforskning
  2. Forskning og vitenskap
  3. Miljø
  4. Natur