Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt | Terje Osmundsen
Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes allerede.
Storbritannia og Europa for øvrig trenger hverken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst- og lagring. Store mengder kraft fra vind og sol pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt.
Det er analysen og hovedbudskapet i den siste boken fra den anerkjente britiske forretningsmannen og forfatteren Chris Goodall, What we need to do now.
Karbonnøytral
Teknologi, økonomi og holdninger endrer seg svært raskt på klima- og energifeltet. Chris Goodall er blant dem som følger godt med og har mye å dele, slik han også viste i sin forrige bok, The switch.
Goodalls spørsmål er enkelt: For et land som Storbritannia, hva er den raskeste og mest kostnadseffektive veien til karbonnøytralitet?
Å legge om elektrisitetsproduksjonen til å bli 100 prosent fornybar er et viktig første skritt på veien.
Tina Bru om olje og klima: Ja til Lofoten og nei til Kirken
Den vedtatte politikken i Storbritannia og i EU, som også den norske gasspolitikken hviler på, går ut på at landene selv i 2050 vil være avhengige av naturgass med karbonfangst og -lagring for å dekke strømbehovet. Dette er en strategi Goodall advarer mot, fordi den forutsetter omfattende investeringer i karbonfangst og -lagring til en kostnad som ingen har oversikt over.
Men den virkelig krevende oppgaven er å bygge et samfunn der all produksjon av energi til strøm, oppvarming, transport og annen næringsvirksomhet – samt utslipp fra skog, sauer og kyr – er karbonnøytral. Nøkkelen, mener Goodall, er å installere så mye fornybar energi at det ikke bare blir lønnsomt å elektrifisere alt som kan elektrifiseres.
Billig overskuddsstrøm fra vind og sol vil i tillegg gjøre det lønnsomt å masseprodusere grønt hydrogen. Og hydrogen, mener Goodall, er akkurat det landene trenger for å kunne produsere ren strøm hele døgnet (hvis de ikke har store vannkraftressurser, som Norge har) og samtidig erstatte fossilt drivstoff i flyene, skipene, trailerne og industrien.
Fremtidens energisystem
Goodall viser til Orknøyene for å finne sporene til fremtidens energisystem. På grunn av dårlige overføringsforbindelser til England ble eierne av vindmøller der lenge tvunget til å koble ut møllene når det ble produsert for mye strøm.
Siden 2016 har flere av vindkraftanleggene fått installert en elektrolyser som gjør at de kan anvende overskuddsstrøm til å produsere hydrogen. Hydrogenet brukes så som drivstoff i et brenselcellekraftverk og er i tillegg tatt i bruk for å produsere varme i ombygde gassturbiner. Varebiler på øyene er lagt om til hydrogen som drivstoff, og nå bygges fergene mellom øyene og til fastlandet om til hydrogendrift.
Hva vil det kreve for et land som Storbritannia, med et totalt energiforbruk tilsvarende 1780 terawattimer, å følge Orknøyenes veikart? Forfatteren anslår at det vil trengs 140 TWh for å gjøre all veitransport elektrisk, og at ca. en fjerdedel av oppvarmingsbehovet kan elektrifiseres, tilsvarende ytterligere ca. 100 TWh. For å produsere nok hydrogen til å dekke det resterende energibehovet – drivstoff, oppvarming, industri, blant annet – mener Goodall det vil kreves ca. 800 TWh elektrisitet.
Investeringsbehovet
Alt i alt må Storbritannias elproduksjon øke fra 300 til 1450 TWh om landet skal bli 100 prosent karbonnøytralt. Og ettersom all denne produksjonen skal være fornybar, betyr det at vind, sol og bioenergi – som i dag genererer ca. 80 TWh – må øke produksjonen tjue ganger fra dagens nivå.
For å kunne levere så mye elektrisitet vil det kreves en kombinasjon av vind – onshore og offshore – og sol, eksempelvis 460 gigawatt med vindturbiner pluss solcelleanlegg tilsvarende 260 gigawatt. Arealene for en slik utbygging finnes til havs og til lands, viser Goodall, samtidig som han ikke undervurderer oppgaven med å vinne politisk aksept for en firedobling av vindkraftkapasiteten til lands.
Goodall anslår investeringsbehovet ved å øke produksjonen fra fornybar energi 20 ganger til 800 milliarder pund, ca. 9000 milliarder kroner. Spredt over en tjueårsperiode tilsvarer det ca. 2 prosent av bruttonasjonalproduktet, mindre enn hva britiske forbrukere og industri årlig betaler for import av olje og gass.
I realiteten vil prisen bli mye lavere, ettersom det hvert år blir billigere å installere solcelleanlegg og annen fornybar energi. Goodall trekker spesielt frem de dansk–nederlandske planene om en gigantisk «infrastruktur-hub» for offshore vindkraftutbygging i Nordsjøen, som han mener har potensial til å kutte kostnadene med offshore vindkraft kraftig. Alt i alt vil kilowattimeprisen for strøm fra vind- og solkraften vise seg å bli adskillig lavere enn strøm fra både kjerne- og gasskraftverk med CO2-rensing.
De som ikke forstår betydningen av strømpriser, forstår ikke Norge | Bjørnar Skjæran og Hadia Tajik
Nullutslippssamfunnet
Prisen på å fremstille hydrogen og avledede produkter som ammoniakk og syntetisk drivstoff er fortsatt høy, men vil falle med økende volum, og spesielt som følge av at billig overskuddsstrøm fra vindturbiner og solcelleanlegg vil gi lavere strømkostnader. Goodall anslår at det innen 10-15 år vil være mulig å produsere såkalte e-fuel for flyindustrien til en merkostnad på ca. 50 prosent i forhold til dagens fossile drivstoff.
Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes med andre ord allerede. Det som trengs, er enten «gode, gammeldagse reguleringer» eller en karbonskatt som monner. Goodall mener en CO2–skatt på 100 dollar pr. tonn vil være tilstrekkelig til å få gjennomført skiftet han anbefaler. 100 dollar kan høres mye ut, men er fortsatt bare en fjerdedel av den anslåtte samfunnskostnaden ved å slippe ut et tonn CO2. De siste to årene har dagens CO2-pris i det europeiske kvotemarkedet steget fra 7 til 25 dollar pr. tonn. Kanskje kommer «vippepunktet» raskere enn vi forestiller oss?
