Debatt

Trump vil gjøre Amerika hvitt og mannsdominert igjen | Siri Hustvedt

  • Siri Hustvedt, forfatter
Trumps tilhengere er folk som med rette eller på feil grunnlag føler at de er fratatt noe de en gang hadde, skriver den norsk-amerikanske forfatteren Siri Hustvedt.

Likheten med fascistbevegelsene i Europa på 1900-tallet er slående.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det finnes et sitat som ofte tillegges den amerikanske demagogen Huey Long, men som jeg en gang klarte å spore til en lite kjent professor: «Når fascismen kommer til Amerika, kommer de til å kalle den amerikanisme.»

Min frykt er at den er kommet, og at den kom via stemmene til halvparten av velgermassen i USA. Vi vet nå at Hillary Clinton hadde flest stemmer i befolkningen, men tapte valgmannsforsamlingen. Vi vet også at det i hovedsak var den hvite befolkningen som stemte på Donald Trump, selv om et overraskende stort antall latinamerikanere også ga ham sin stemme.

Hvordan kan vi forstå det at en sneversynt rasist og kvinnehater, en mann som i et opptak har skrytt av at han jevnlig forgriper seg på kvinner, en mann uten politisk erfaring, en mann som har ført en uredelig forretningspraksis, en mann som har gjort narr av en handikappet journalist, en mann som er kjent for aldri å ha lest en bok i sitt liv, er blitt løftet inn på presidentplass i USA?


Ydmykelsens politikk

Jeg er overbevist om at vi nå bevitner ydmykelsens politikk. Trump blir president fordi han klarte å manipulere raseriet som millionvis av mine medborgere har følt mot «et system» som de oppfatter som «fikset» i deres disfavør. Trumps tilhengere er folk som med rette eller på feil grunnlag føler at de er fratatt noe de en gang hadde. Ja, blant dem finnes absolutt arbeidere som har mistet fabrikkjobber som de aldri mer vil få tilbake, og folk som er påført økonomisk skade gjennom handelsavtaler og globalisering, men de er ikke mange nok til å forårsake at en president blir valgt.

Ja, han elskes av Ku Klux Klan, av dem som tror på den hvite rasens overlegenhet, og av militsgrupper, folk som oppriktig tror at den hvite rasen står i fare for å utryddes av brune barbarer som invaderer landet, men det finnes mange andre som ikke er fattige eller rammet av nedgangstider eller en endret økonomi, som ikke har ekstreme synspunkter, men som slutter seg til Donald Trump fordi de i denne brautende, gneldrende og ubarmhjertige skikkelsen finner legemliggjøringen av egen grumsete bitterhet og følelse av skam og ydmykelse.

Trump er inkarnasjonen av en fantasi: en tilbakevending til en gyllen tid da hvite menn hersket og kvinner, fargede og diverse andre kjente sin plass. Gjør Amerika stort igjen er kodespråk for Gjør Amerika hvitt og mannsdominert igjen. Likheten med fascistbevegelsene i Europa på 1900-tallet er slående.

Trump er inkarnasjonen av en fantasi: en tilbakevending til en gyllen tid da hvite menn hersket og kvinner, fargede og diverse andre kjente sin plass, skriver Siri Hustvedt.

Trumps kvinnehat var utilslørt

USA er i endring. Andelen latinamerikanere og asiater i befolkningen er i vekst, vi har en større svart middelklasse og mange flere kvinner i innflytelsesrike stillinger.

President Barack Obama, en høyt utdannet, ytterst elegant, moderat og veltalende svart mann som har vært vår president i åtte år, har gitt næring til rasistenes frykt for «de andre». Fra dette ståstedet vil valget av en kvinne bare gjøre vondt verre.

Vi må ikke undervurdere hvor sentral rolle misogyni hadde ved dette valget. Trumps kvinnehat var utilslørt. Han kalte oss svin og hunder, ga oss tallkarakterer, kom med hånlige bemerkninger om menstruasjon og lot det hagle med spydigheter over de tolv kvinnene som sto frem og anklaget ham for å gjøre nettopp det han skrøt av at han hadde gjort.

Hillary Clinton ble til hunndjevel nummer én. Fornærmelsene rettet mot henne under kampanjen var intet mindre enn sjokkerende. Ett er sikkert: mange millioner mennesker, inkludert et betraktelig antall kvinner, ikke bare godtok disse angrepene på hele kvinnekjønnet, de nøt dem i fulle drag.

Nå som valget er forbi, leter vi etter noen å skylde på. Ekspertene har identifisert problemet. Hillary Clinton var så dum at hun ignorerte de sinte hvite innbyggerne i Midtvesten. Hun tapte fordi hun var en dårlig kandidat. Det er sant at Clinton helt og holdent lever i den politiske realismens verden. Hun elsker pragmatiske løsninger på vanskelige problemer og brenner for å jobbe med kjernepunktene i faktisk politikk.

Les også

«Vi undervurderte hatet mot Hillary Clinton»

For en kvinne er det viktig å bli likt

Kunne hun ha overbevist Trump-velgerne hvis hun hadde forsøkt? Kunne hun ha overbevist disse mennene og kvinnene om at hun var den som burde ta opp deres ulykke i Washington? Det tviler jeg på. Edru, tilregnelig, veltalende og rolig under press lærte Clinton gjennom erfaring at når du er kvinne, hjelper det hverken hva du gjør eller hva du ikke gjør. Viste hun følelser, var hun skjør og svak. Viste hun ikke følelser, var hun kald og overlegen. Når hun var godt forberedt og kunnskapsrik i debatter, vurderte ikke kommentatorene prestasjonene hennes som «fantastiske», men «tydelig innøvet».

Feiloppfattet Clintons kampanje stemningen i eget land? Absolutt. Det gjorde jeg også. Jeg trodde på opinionsundersøkelsene – i hvert fall ofte. Men det som i stor grad er utelatt i fortellingen om dette valget, er at ambisjon ses på som attraktiv hos en mann; hos en kvinne er det stygt.

Hillary Clinton var en populær senator og en populær utenriksminister, men da hun stilte som presidentkandidat, falt hun drastisk på popularitetsskalaen, og det å være godt likt, er mye viktigere for en kvinne enn for en mann. Jeg tror ikke mange Trump-tilhengere faktisk «liker» mannen.

Anvendelige syndebukker

De som stemte på Donald Trump, gjorde det i et slags anfall av sekundær narsissisme. Trumps pompøsitet, at han mener seg hevet over alle andre, med straffrihet, hans konstante erklæringer av hvor potent og rik han er, ble trykket til velgernes bryst som en kjapp kur mot egen mindreverdighetsfølelse. Politikk hadde ingenting med dette å gjøre. Heller ikke virkeligheten.

Han fikk ydmykede hvite menn med svekket mandighetsfølelse (og kvinnene som identifiserer seg med dem) til å føle seg bedre overfor seg selv, i det minste for en stund. Han ga dem anvendelige syndebukker: mexicanere og svarte og muslimer og jøder og immigranter.
Nå må vi alle betale dyrt for en kollektiv fantasi som bare tilhørte halvparten av oss.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. USA
  3. Hillary Clinton
  4. Donald Trump
  5. USA-valg 2016