Debatt

Misvisende om digitalt grenseforsvar | Morten Haga Lunde

  • Morten Haga Lunde, generalløytnant, sjef E-tjenesten
Digitalt grenseforsvar innebærer ikke at E-tjenesten vil overvåke vanlige menneskers e-poster, telefontrafikk eller internettsurfing,skriver E-sjef Morten Haga Lunde.

Den vanlige lovlydige nordmann vil ikke bli berørt av digitalt grenseforsvar utenom i de tilfeller der nordmannen uvitende kommuniserer med en utenlandsk terrorist.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenpostens artikkel 16. januar om digitalt grenseforsvar (DGF) fremkommer det påstander som ikke bør stå uimotsagt. Det påstås at E-tjenesten gis mulighet til å «overvåke all elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grense», «både innholdet og metadata» i trafikken. Det er åpenbart misvisende.

Realiteten er at E-tjenesten kun vil søke etter spesifikke utenlandske aktører og forhold, enten det er statlige aktører som driver cyberangrep mot Norge, utenlandske terrornettverk som planlegger angrep eller rekrutteringskampanjer rettet mot Norge, eller fremmede personer og organisasjoner involvert i spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Alle søk må godkjennes av en uavhengig domstol basert på klare kriterier hvor krav til nødvendighet og forholdsmessighet blir ivaretatt.

Målrettede søk

Lysne II-utvalget legger opp til de strengeste kontrolltiltak for å sørge for at tjenesten holder seg innenfor lovens rammer og domstolens avgjørelser. DGF innebærer ikke at E-tjenesten vil overvåke vanlige menneskers e-poster, telefontrafikk eller internettsurfing. Det er ikke tale om masseovervåking, men målrettede søk i utvalgte grenseoverskridende datastrømmer.

  • Borgarting med skarp kritikk mot nytt overvåkningsforslag. «Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm»

Ved søk etter utenlandske personer vil det kunne komme frem data om hvem i Norge en utenlandsk person har kommunisert med, når og på hvilken måte, eller hvem i Norge som har vært utsatt for et alvorlig cyberangrep. Den vanlige lovlydige nordmann vil således ikke bli berørt av DGF utenom i de tilfeller der nordmannen uvitende kommuniserer med en utenlandsk terrorist. Og selv i disse tilfellene vil E-tjenesten ikke innhente nærmere informasjon om nordmannen i Norge.

Utilgjengelig for etterretningspersonell

Det er derfor ingen grunn til å frykte at E-tjenesten vil overvåke norske borgeres kommunikasjon. Det inkluderer selvsagt pasient- og helseopplysninger, kommunikasjon mellom presse og kilder, mellom advokater og klienter, og all annen innenlandsk kommunikasjon, selv om denne datatrafikken går inn og ut over den norske grensen.

Slike opplysninger vil med Lysne II-utvalgets modell være utilgjengelig for etterretningspersonell. Kan et råttent eple i tjenesten omgå loven, eksterne kontrollører og internkontrollen i tjenesten? I praksis neppe, men det kan selvsagt ikke helt utelukkes. I teorien kan dette like gjerne skje i dag, uten DGF. I siste instans er det et spørsmål om man stoler på at E-tjenesten er underlagt demokratisk kontroll og rettsstatens prinsipper.

Hva er alternativet?

Enkelte hevder DGF vil bryte med grunnleggende krav til person- og kommunikasjonsvern. Menneskerettighetene stenger ikke for at E-tjenesten innhenter informasjon fra det digitale rom. Når vi vet at den relevante informasjonen skjuler seg blant all annen vanlig trafikk over internett, skal svaret være at E-tjenesten ikke får lov til å ha tilgang til data på Internett? Hva er kritikernes alternativ?

.

  • Her kan du lese mer om debatten knyttet til digitalt grenseforsvar:

Les også

  1. Datatilsynet: EU-dom om masselagring svært viktig

  2. Ny form for overvåking

  3. Derfor bør Norge etablere et digitalt grenseforsvar

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kommunikasjon
  2. Internett
  3. Data
  4. Digital
  5. Rettsstaten
  6. Menneskerettigheter
  7. Etterretning