Debatt

Kort sagt, mandag 9. juli

  • Debattredaksjonen

Velferdsstaten, kolesterol, sexroboter, Vinomonopolet for alle og Bærum-bygg. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Velferdsstaten er helt avhengig av private

I Aftenposten 5. juli skriver Tove Karoline Knutsen i Tromsø Arbeiderparti at jeg «bløffer» om at det norske folk er tilhengere av privatisering og konkurranseutsetting. Knutsen selv har knapt lest en eneste forskningsrapport som konkluderer med at velferdstjenestene blir bedre, dersom kommersielle driver dem.

Knutsen fortjener en kort kommentar.

Folk og forskning

Hva det norske folk mener, er ikke så lett å si. Det er stort sprik mellom ulike meningsmålinger om temaet. Til syvende og sist er det i valg at folkets mening kommer til uttrykk – ikke i meningsmålinger.

Det forskningen sier, er også mer nyansert enn Knutsen fremstiller det. Min kollega Anne Siri Koksrud Bekkelund har i notatet «Profitt og kvalitet i praksis» gått igjennom en lang rekke studier på området. Hun konkluderer med at det ut fra de empiriske studiene som foreligger, ikke kan trekkes noen entydig konklusjon om hvorvidt konkurranse og profitt alltid «virker» eller alltid er «galt». Men samtidig er det liten tvil om at konkurranse i en rekke tilfeller har ført til bedre resultater. Forutsetningen er, slik Sandbekk-utvalget pekte på i NOU 2000:19, at det er virksom konkurranse.

Kvalitet og konsekvenser

Det er to måter å måle kvaliteten i velferdstjenestene på, ved hjelp av brukerundersøkelser og ved hjelp av objektive kvalitetsmål. I tillegg bør man se på konsekvensene for innbyggernes krav på likeverdighet og på ansattes vilkår. Og for å ta ett eksempel: I tidenes største foreldreundersøkelse, som nylig er gjennomført av Utdanningsdirektoratet, kommer de private barnehagene bedre ut enn de kommunale. Ikke på ett av 30 kriterier scorer de kommunale bedre, ifølge Dagsavisen.

Generelt er det svært mange måter å organisere produksjon av velferdstjenester på – alt fra rene markedsløsninger til offentlig monopol. I Norge har vi gjort bruk av hele spekteret, og det er generelt et stort innslag av private. Samlet sett har dette tjent oss svært godt.

Kristin Clemet, leder, Civita


Unyansert om kolesterol

Førsteamanuensisene Vibeke H. Telle-Hansen og Mari Myhrstad og professor Stine Ulven anbefaler i Aftenposten 21. mai plantemargarin fremfor smør. De skriver at «mettet fett øker kolesterolet» og «høye nivåer av fett og kolesterol i blodet over tid er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer».

Helsedirektoratet påpeker at det er «svært viktig å erkjenne at flere risikofaktorene spiller på samme lag i å drive opp risikoen» for hjertesykdom. Så hvorfor skal man vurdere fett isolert?

Vi ser heller på inflammasjon, altså bivirkninger. Høyt kolesterol øker ikke risikoen for hjertesykdom. Statiner reduserer den ikke. Men den gir en rekke bivirkninger.

Nye metoder viser at LDL-kolesterolet, som er såkalt skadelig, deles i store og små partikler. De store er helsefremmende, de små gir betennelse og risiko. Å si at LDL-kolesterol er dårlig, er som å si at brannbilen på vei til et oppdrag gjør det dårlig, mens turen tilbake til stasjonen er god.

Vi mener fastlegens målinger er foreldet, de skiller ikke mellom store og små LDL-partikler. Når skal vi få bedre råd fra fastleger og professorer?

Thor Foseid, ernæringsrådgiver og Julia Schreiner Benito, redaktør for caluna.no


Pengeorientert næringsminister

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forstår i Aftenposten 1. juli selvsagt at offentlig tjenesteyting ikke bare er pengeforbruk, men også verdiskaping. Men da gir det ikke mening å skrive følgende 21. juni: «Det er enorm oppmerksomhet rundt alt staten skal bruke mer penger på, men på langt nær så mye rundt hvordan vi skal skape verdier».

Det var også påfallende ubalansert i en kronikk om verdiskaping å skrive «uten private arbeidsplasser, ingen velferd» uten å tilføye «uten politi, rettsvesen og annen infrastruktur, dårlig med næringsliv».

Mange tar det som et særlig tegn på verdi at produksjon genererer pengeinntekt. Offentlige tjenester kommer da dårlig ut. Isaksen er farlig nær ved å gå i pengefikseringsfellen. Goders verdi bestemmes av i hvilken grad de trengs, ikke av hvordan de betales for.

Erik Nord, Kringsjå


Ikke noe nytt med (sex)roboter

Noen behandler andre mennesker som (sex)roboter uansett, så hva er forskjellen? Slippe å forholde seg til et levende menneske, se et levende menneske i øynene?

Dette er ikke nytt. Jeg kunne fortelle historier som jeg ikke vil fortelle. Livet går litteraturen en høy gang.

Kari Kemény, Oslo

Les også

– Sexroboter er en global trend som kommer uansett


Vinmonopolet for alle

Takk til Nils Are Økland for hans engasjement rundt Vinmonopolet i Aftenposten 28. juni. Vi ønsker alle innspill som kan bidra til forbedringer velkommen.
Vår hovedoppgave er å begrense skadevirkningene av alkohol. Staten fastslår at Vinmonopolet må utvikle seg i takt med folks forventninger og behov for å ivareta oppslutningen om alkoholpolitikken.

Fornøyde kunder er god alkoholpolitikk. Alle må få like god service. Dette innebærer stort produktmangfold, inkludert rimelige varer. Også vinbøndene er tjent med dette: Markedsadgangen er betydelig.

Polet skal drive effektivt. Produkter som selger dårlig kan ikke gis full hylleplass, men bestilles.

Varene skal ha rettferdig og ansvarlig prising. Europeisk prisnivå er førende for norske innkjøpspriser. Vi har et konstruktivt samarbeid med bransjeorganisasjonene. I fellesskap finner vi gode løsninger, prisnivå inkludert. De fleste importører har også greie marginer. Vi er derfor uenig i Øklands påstand om at det kun er Vinmonopolet som tjener penger på omsetningen.

Geir Mosether, direktør Kategori og innkjøp, Vinmonopolet


Her er 9 grunner mot utbygging , Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst (HSØ) vil bygge regional sikkerhetsavdeling innenfor Markagrensen i Bærum. Det er få argumenter for dette, og mange argumenter imot:

• Markaloven tillater ikke slik bygging.

• Tomten er uegnet og bevaringsverdig. Området er ett av de mest artsrike i landet, har et unikt biomangfold og flere rødlistearter. En ravinedal med kvikkleire øker kostnader og gjennomføringsrisiko. Skutebekken og Øverlandsvassdraget forurenses. Dette påvirker hele vassdraget ned til Sandvika.

• Verneverdige Grini gartneri ligger på tomten og må flyttes for flere titalls millioner av skattebetalerens penger.

• Statlige retningslinjer og Bærums kommuneplan krever nærhet til offentlig kommunikasjon. Tomten ligger fire kilometer fra et slikt knutepunkt. Nesten all transport for de om lag 500 ansatte blir da bilbruk.

• Området har krigsminner som kan gå tapt.

• Støysensitive pasienter får Skytterkollen som nabo.

• Kommunen ber HSØ betale for gang- og sykkelvei, samt vann og avløp. Det er nok et element som gjør det hele dyrere.

• Ila borettslag får en ti meter høy mur foran boligene.
• Ullensaker kommune ønsker bygget velkomment på en annen flat og byggeklar tomt utenfor Markagrensen, med tilrettelagt infrastruktur.

Men til tross for dyreste løsning og det jeg ser på som en planlagt lovoverskridelse, vil HSØ fortsatt ha utbygging på Ila. Hvorfor?

Per Morten Fredriksen, Bærum

(Fredriksen tilhører Ila borettslag, som har prøvd å stoppe byggeprosessen, men skriver på egne vegne)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november