Debatt

Klimaloven legitimerer en lite ambisiøs klimapolitikk | Elise Johansen

  • Elise Johansen
    Førsteamanuensis, Det juridiske fakultet, UIT Norges arktiske universitet

Den nye klimaloven viderefører ordningen med at Norges klimakutt kan tas utenfor Norge, skriver innleggsforfatteren. Selv om Norges rapporter til FN viser at kravene til utslippskutt oppfylles, har de nasjonale utslippene de siste ti årene økt. Foto: GrAl / Shutterstock / NTB scanpix

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: GrAl / Shutterstock / NTB scanpix

Norges nye klimalov har som formål å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Loven oppstiller et mål om 40 % utslippsreduksjon innen 2030, og 80–90 % innen 2050. Likevel fremlegger regjeringen Solberg et forslag til statsbudsjett for 2019 som er helt uten ambisjoner om å gjøre de store og nødvendige endringer.

Dette på samme dag som FNs klimapanel leverer sin mest alvorlige klimarapport noensinne.

Les også

Klimapanelet: Verdens utslipp må halveres de neste 12 årene

Ingen sanksjonsbestemmelser

Klimaloven som trådte i kraft januar 2018, skiller seg fra andre norske lover. Med sine syv paragrafer er den særdeles kort og retter seg kun mot offentlige myndigheter.

Loven inneholder heller ingen sanksjonsbestemmelser for det tilfellet at lovens målsetninger ikke nås.

Den viderefører ordningen med bruk av markedsmekanismer i klimaregnskapet. Det vil si at utslippsreduksjoner kan oppnås gjennom investering i utenlandske klimaprosjekter og ved bruk av kvotehandel, herunder EUs klimakvotemarked.

Forenklet kan dette beskrives som markedsmekanismer som åpner for at Norges klimakutt kan tas utenfor Norge.

Nasjonale utslipp har økt

Når Regjeringen viser til at Norge leverer i henhold til sine internasjonale forpliktelser, er det på denne bakgrunn tallene må leses. Selv om Norges rapporter til FN viser at kravene til utslippskutt oppfylles, har de nasjonale utslippene de siste ti årene økt.

Kuttene Norge viser til, er kutt foretatt utenfor landegrensene, men som Norge kan regnskapsføre gjennom bruk av markedsmekanismer.

For Norge er dette god samfunnsøkonomi. Bransjer som oljenæringen, slipper å måtte forholde seg til utslippskutt. Industri og næringsliv kan beskyttes, samtidig som Norge oppfyller kravene til reduserte utslipp sett i en global kontekst.

Dette reiser likevel både etiske og rettslige problemstillinger som den norske klimaloven i sin form og ordlyd er med på å videreføre gjennom å ikke stille krav til nasjonale kutt eller krav til de enkelte sektorer.

I strid med internasjonale forpliktelser

Manglende nasjonale kutt er i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Kyotoprotokollen sier at bruken av markedsmekanismer skal komme i tillegg til nasjonale utslippskutt. At noe skal komme «i tillegg» bygger på forutsetningen om at nasjonale utslippsreduksjoner utgjør hoveddelen.

Paris-avtalens mål er blant annet balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser innen 2050. Ambisjonsnivået i Norges klimalov er lavere. I stedet for å legge til grunn en målsetning om balanse, bruker klimaloven begrepet «lavutslippssamfunn». En målsetning som er blitt kritisert for å være for vag, udefinerbar og for lite ambisiøs.

Klimaloven fremstår som et uttrykk for gode intensjoner men uten det gjennomføringsinsitament som håndhevingsmekanismer og domstolskontroll ville gitt.

Lovens svakhet er at ambisjonsnivået på enkelte punkter er lavere enn det som følger av Norges internasjonale forpliktelser. Dermed legitimeres en politikk som er lite ambisiøs og som innebærer at Norge kan kjøpe seg ut av sine utslippsforpliktelser.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kloden vår - Debatt
  2. Klimapolitikk

Kloden vår - Debatt

  1. DEBATT

    Globalt opprop: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

  2. DEBATT

    Hvorfor er overforbruk borte fra ZEROs vokabular?

  3. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  4. DEBATT

    Regnskogene og norske gaver

  5. DEBATT

    Meninger: Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er