Kvinnekroppen er ikke en kommersiell babyfabrikk | Tilde Broch Østborg

  • Tilde Broch Østborg
Vi gjør vårt beste for at kvinner skal få barn uten varige mén, men ser stadig komplikasjoner med vidtrekkende konsekvenser for helse og livskvalitet, skriver innleggsforfatter.

Det å selge kropp bør aldri være løsningen på manglende sosialt sikkerhetsnett.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 17. november skriver varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, og stipendiat i filosofi, Aksel Braanen Sterri, «Nok formynderi. Tillat surrogati!».
Allerede i første avsnitt vrir innleggsforfatterne på forskningsresultater: Her hevdes det at kommersiell surrogati bør tillates fordi 46 prosent av de spurte i en spørreundersøkelse, sa ja til surrogati. Kommersiell surrogati var ikke en del av spørsmålet.

Les også

Det går bra med surrogatibarna | Anne Inger Helmen Borge

Tilde Broch Østborg. Overlege, Fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Graviditet er ikke en jobb

Videre skrives det at vi har en stolt tradisjon i Norge for å bruke lov og teknologi for å (…) hjelpe ufrivillig barnløse med å få barn. Dette er helt riktig, men vi har aldri gjort det på bekostning av andre kvinner. Jeg har møtt utallige kvinner som sliter med ufrivillig barnløshet, og jeg har selv vært i samme situasjon. Min sympati for sorgen ved ufrivillig barnløshet er betydelig.

Vi har imidlertid som samfunn satt noen grenser for hva man kan kjøpe av tjenester av andre mennesker og avgrensninger for hvordan inntektsgivende arbeid skal organiseres. Sexkjøpsloven og arbeidsmiljøloven er gode eksempler.

Graviditet er ikke en jobb. Det er en gjennomgripende fysisk og psykisk tilstand som varer døgnet rundt gjennom ni måneder og som avsluttes i en forløsning som aldri er uten risiko.

Til tross for at vi som jobber i svangerskaps- og fødselsomsorgen gjør vårt beste for at kvinner skal få sine barn uten varige mén, ser vi stadig komplikasjoner med vidtrekkende konsekvenser for helse og livskvalitet. Dette er ikke noe som kan kompenseres økonomisk.

Les også

For Alexander og Shlomi betyr drømmen om barn mer enn både loven og folkesnakket

Hva selges egentlig?

Dersom vi skal forholde seg til argumentasjonen om at dette er en jobbmulighet for kvinner i fattigdom, er det flere utfordringer med dette. For det første er det påfallende at to representanter fra Arbeiderpartiet mener at en skal åpne for at kvinner skal kunne selge kroppen sin for å komme ut av fattigdom.

Jeg håper partiet som helhet legger opp til et samfunn hvor det å selge kropp aldri skal måtte være løsningen på manglende sosialt sikkerhetsnett.

For det andre er det også et klart klasseperspektiv i dette: Dersom det er usannsynlig at kvinner som er tilstrekkelig bemidlede vil selge surrogati som tjeneste, må vi stille oss spørsmålet om hva som egentlig selges. Og av hvem.

Innleggsforfatterne går rett til argumenter om kommersielt marked og regulering uten å se på det dypt etisk problematiske i å se på barn som et produkt og kvinnens kjønnsorganer som en produksjonsfasilitet.
Barn er ikke produkter. Kvinner er ikke fabrikker. Svangerskap er ikke en vare.