Debatt

Det kan gå galt hvis flertallet må tåle å bli krenket av mindretallets trosytringer | Ole Gjems-Onstad

  • Ole Gjems-Onstad
    Professor, Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI

At det avgjørende er hva den enkelte troende selv måtte mene er riktig, er en farlig linje, skriver innleggsforfatteren. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Er håndhilsenekt en menneskerett?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 12. oktober støtter Ingunn Økland at en vikarlærer ikke fikk forlenget engasjement fordi han nektet å håndhilse på en kvinnelig kollega. Økland refererer til at saken skal opp for Diskrimineringsnemnda.

Hun synes litt usikker på utfallet fordi den svenske Arbetsdomstolen under henvisning til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), konkluderte at håndhilsenekt må godtas i arbeidslivet.

  • Les Ingunn Øklands kommentar:
Les også

Håndhilsenekt er et urimelig særkrav

Ole Gjems-Onstad

Tolkning av generelle regler

Den svenske arbeidsdomstolens dom ble avsagt med skarpest mulig dissens: To av fem dommere ville ikke godta håndhilsenekt.

Ingen menneskerettskonvensjon sier direkte noe om spørsmålet, og det er ingen dom fra Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMD) om håndhilsenekt. Det dreier seg om tolkninger av generelle regler om religionsfrihet der konklusjonen må ansees åpen.

Svenske myndigheter går generelt langt i å godta særkrav. Da EMDs Storkammer i 2014 tillot Frankrikes nikab-forbud (heldekkende ansiktsslør) med overveldende flertall (15-2), var den svenske dommer en av de to som dissenterte.

Les også

Sak om muslimsk lærer som nektet å håndhilse på kvinner, ender i Diskrimineringsnemnda

En farlig linje

Flere autoritative fortolkere av islam mener håndhilsenekt bør unngås dersom det kan provosere.

Den svenske arbeidsdomstolen viste til generelle utsagn fra EMD om at det avgjørende er hva den enkelte troende selv måtte mene er riktig. Dette er en farlig linje som kan legitimere urimelige særkrav.

Videre kan det gå galt hvis man, lik Arbetsdomstolen og EMD i flere uttalelser, betoner at flertallet i toleransens navn må tåle å bli krenket av mindretallets trosytringer. Men kompromisser er ikke enveiskjøring. Også mindretallet må undertiden tåle å bli provosert.

Mange har legitime meninger

Økland påpeker helt riktig at «uansett bør håndhilsing ikke reduseres til en sak for jurister». Det gir en fremmedgjort samfunnsdebatt stadig å trekke «menneskerettskortet». Da er plutselig bare spesialister meningsberettiget i spørsmål der mange har legitime meninger. Særlig ille blir juristeri når menneskerettsjusen ikke gir klare svar.

Les også

  1. Vi bør ikke statuere eksempler på enkeltpersoner | Emilie Hulthin

  2. Muslimsk par nektet å håndhilse, ble nektet statsborgerskap

  3. Vis toleranse for dem som ikke håndhilser på kvinner | Smaira Iqbal

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Religion
  3. Integrering
  4. Islam
  5. Islam i Norge
  6. Debatt