Debatt

Fem påstander om kvotehandel

  • Stig Schjølset

Fire feil og én riktig. Stig Schjølset avliver myter oppstått i debatten rundt elektrifisering av Utsira-høyden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten rundt elektrifisering av Utsira-høyden har igjen aktualisert diskusjonen om kvotehandel som virkemiddel i norsk klimapolitikk. Det er fremmet mange påstander i debatten, og jeg mener at flere av dem er uriktige. Dette debattinnlegget et forsøk på avlive noen myter rundt kvotehandel og samspillet mellom norske klimatiltak og kvotesystemer på europeisk og globalt nivå.

1. Klimatiltak i Norge reduserer ikke utslipp i Europa

Feil: Det hevdes ofte at norske kutt i sektorer som er omfattet av EUs kvotesystem ikke vil ha noen effekt på utslipp i disse sektorene fordi det uansett er bestemt av kvotetaket.

Stig Schjølset

Dette er i prinsippet riktig, men bare hvis det er en knapphet på kvoter. I EUs kvotesystem er ikke det tilfellet. Siden 2008 har de faktiske utslippene vært 17 prosent under kvotetaket. Dermed er det et stort overskudd av kvoter, og ifølge EU-kommisjonen vil det ta minst 15 år før overskuddet er spist opp. Det betyr at det ikke er noen automatikk i at kutt i Norge vil gi økte utslipp andre steder.

Påstanden ovenfor blir derfor feil, men den kan eventuelt reformuleres slik: «Vi bør ikke kutte utslipp i Norge nå fordi det kan føre til høyere utslipp fra et polsk kullkraftverk i 2030.» Spørsmålet er om dette er et fornuftig utgangspunkt for å utsette klimatiltak i Norge.

2. EUs kvotesystem vil bidra til å kutte utslipp i Norge

Feil: Ettersom ca. 50 prosent av Norges utslipp er omfattet av EUs kvotesystem hevdes det ofte at kvotesystemet er et sentralt virkemiddel i norsk klimapolitikk. Begrunnelsen er at disse sektorene vil ha en pris på sine utslipp, og at dette over tid vil bidra til kutt. Men EUs kvotesystem er utformet for å innfri EUs klimamål – ikke Norges.

#måvite:

Les også

- Det er Regjeringen som har snudd, ikke vi

I tillegg er poenget med et kvotesystem å utløse de billigste tiltakene på tvers av land og sektorer, og disse finnes sjelden i Norge. Selv om EUs politikere blir enige om innstramminger av systemet er det liten grunn til å tro at EUs kvotesystem vil utløse kutt i Norge frem mot 2030. Det betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt med kvotemarkedet, det viser heller at systemet er utformet i tråd med EUs klimamål og at det er et virkemiddel som ligger helt utenfor norske politikeres kontroll.

3. Uten kvotehandel ville Norge kuttet mer hjemme

Feil: De norske klimamålene spesifiserer hvor stor del av kuttene som skal tas «hjemme» og «ute». I den første Kyoto-perioden (2008–12) har Norge forpliktet seg til å overoppfylle sin forpliktelse med ti prosentpoeng. Men det har hele tiden vært klart at hele denne ekstra reduksjonen skal tas gjennom kvotekjøp, det vil si gjennom klimaprosjekter i u-land. Uten muligheter til å «kjøpe reduksjoner» gjennom FN-systemet er det lite sannsynlig at Norge ville påtatt seg et mer ambisiøst mål.

Hvis vi skal løse klimaproblemet, trengs det et bredt spekter av virkemidler.

Det samme prinsippet er lagt til grunn i Klimaforliket, som setter Norges mål frem til 2020. Her er det definert hvor stor andel av reduksjonen som skal tas hjemme og hvor stor del som skal tas gjennom kvotekjøp. Uten mulighet til å kjøpe kvoter er det liten grunn til å tro at kuttene i Norge ville vært større, men Norges bidrag til kutt i andre land ville falt bort.

4. Klimaprosjekter i u-land gir ikke utslippsreduksjoner

Feil: Gjennom Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) er det til nå gjennomført prosjekter som har gitt større kutt enn de samlede, årlige utslippene fra Tyskland og Frankrike. Det er liten tvil om at dette i all hovedsak er reelle reduksjoner, og de fleste prosjektene er trolig også «addisjonelle», det vil si at de ikke ville blitt gjennomført uten inntekten fra kvotesalg.

Kommentar:

Les også

«På grensen til uærlig fra Ap i Utsira-saken»

Det blir ofte hevdet at kollapsen i prisen på FN-kvoter viser at systemet ikke fungerer. Men hovedgrunnen til priskollapsen er at de fleste land har beskjedne reduksjonsmål for perioden frem til 2020. Lav økonomisk vekst har ført til at mange land når sine klimamål uten ytterligere nasjonale kutt eller kvotekjøp. Men det er altså først og fremst lite ambisiøse klimamål som gjør at systemet med FN-kvoter tørker opp – ikke at det har vært mange dårlige prosjekter i systemet.

5. Man løser aldri klimaproblemet med kvotehandel

Riktig: Kvotehandel er et sentralt virkemiddel for å redusere utslippene i land som har eller er i ferd med å innføre kvotesystemer. Dette er viktig fordi man da setter et tak på utslipp, og taket kan gradvis strammes til etter hvert som de politiske ambisjonene øker.

Men hvis vi skal løse klimaproblemet, trengs det et bredt spekter av virkemidler. Da må man raskt få på plass mye større kutt både gjennom kvotesystemer og en rekke andre tiltak.

  1. Les også

    To ulike svar på syv spørsmål om strøm til Utsirahøyden

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Equinors utslippskutt gir ingen klimaeffekt uten hjelp fra EU

  2. NORGE

    Klimautslippene sank i fjor. Fortsetter det slik i ti år, så når Norge klimamålet.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Klimakvotene må ikke bli en sovepute

  4. NORGE

    Regjeringen vil ta to tredjedeler av klimakuttene nasjonalt

  5. NORGE

    Så mange prosent vil EU at Norge skal kutte klimautslippene med innen 2030

  6. DEBATT

    Klimaet treng ein Astrid Søgnen!