Debatt

Det jeg som terapeut skulle ønske at du visste | Sigrid M. Skeide

  • Sigrid M. Skeide
    privatpraktiserende psykolog

Det kommer en trygghet ved å ha møtt mange mennesker i krise, skriver Sigrid M. Skeide. Foto: blurAZ / Shutterstock / NTB Scanpix

Jeg ser verden med nye øyne nå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På vei til jobb sykler jeg forbi mennesker som er opptatt med hverdag og rutine. De ser vanlige ut, de ser velfungerende ut – ingenting tilsier at de strever med noe nevneverdig.

Så kommer jeg frem til kontoret. Jeg henger fra meg jakken, setter frem vann og kaffe og går ut på venterommet for å hente dagens første klient. På en av stolene der sitter et menneske til forveksling lik disse som jeg nettopp har syklet forbi.

Mennesket følger etter meg inn på kontoret, setter seg ned og ser på meg. Så kommer gråten.

Sigrid M. Skeide er privatpraktiserende psykolog. Foto: Julianne Leikanger

I min jobb har jeg den privilegerte posisjonen der jeg får se hva som er bak fasaden de fleste av oss bærer der ute i verden. Det er noe rart og noe magisk ved dette. Det er som å ha nøkkelen til et hemmelig bakrom, et rom bare noen få vet om at er der. Etter å ha vært mange ganger på besøk på det bakrommet, har jeg begynt å se verden med nye øyne. Menneskene rundt meg er ikke like skumle. For jeg vet at bak selv den mest innbitte masken finnes det lengsler, håp og sår som ikke har grodd.

Jeg har så ofte sittet med klienter og ønsket at jeg kunne gi dem et innblikk i dette jeg har oppdaget, rett og slett kunne gi dem noe av tryggheten som kommer med å ha møtt mange mennesker i krise. I et forsøk på å sette ord på noe av dette har jeg samlet en knippe ting jeg skulle ønske alle klientene mine visste.

1. Du er ikke unormal

Når du sitter og forteller om hvor ensom du er mens tårene triller, når du forteller om angsten som river deg i stykker bare du skal spise lunsj med kollegene dine, når du forteller om tankene du iblant får om at du like så godt kunne vært død – vit at du ikke er den eneste som har det nettopp slik. Vit at selv om din historie er unik, er ikke dine problemer det.

Jeg skulle ønske du visste, slik jeg gjør, at alle menneskene rundt deg som virker så uberørte – de er ikke det. De strever. De syns det er vanskelig å være menneske. Noen dager får de det nesten ikke til. Og de skammer seg, de også.

2. Jeg kjenner meg igjen i det du sier

Så mange ganger hører jeg på deg og tenker: «Der har jeg vært. Sånn har jeg hatt det. Den smerten der, den kjenner jeg.» Noen ganger forteller jeg deg litt om det, men sjelden får jeg mulighet til å si det så ærlig som jeg egentlig ønsker: Jeg er som deg. Jeg vet hvordan det er å være fylt til randen av skam.

Jeg har smakt på følelsen av at livet er meningsløst og tomt.

Og jeg har tidvis vært så redd for å bli avslørt som et ubrukelig menneske at jeg nesten ikke har turt å gå ut døren. Jeg har opplevd å mislykkes totalt, både med parforhold, foreldreskap, vennskap, jobb og mye annet.

Akkurat nå sitter jeg overfor deg og er den rolige av oss, den trygge, og det skal jeg fortsette å være, så lenge du trenger meg. Men vit at jeg vet noe om hvordan det er å sitte i den stolen der, og jeg dømmer deg ikke.

Les også

Jente (18): Jeg er ikke farlig. Den eneste som tar skade av lidelsen min, er jeg.

3. Jeg er glad i deg

Når du går ut igjen på venterommet etter timen og setter bankkortet i betalingsterminalen, får jeg lyst til å følge etter deg og si: Selv om dette er jobben min og du betaler meg, må du vite at du betyr noe for meg.

Når du deler dine innerste tanker med meg, dine mest skamfulle kriker og kroker, blir jeg glad i deg. Når du lar meg ta del i en reise som er så skjør og så modig samtidig, blir jeg glad i deg. Jeg blir glad i deg, sånn helt på ordentlig. Vår relasjon er profesjonell, men den er også ekte.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Psykologi
  3. Angst

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Jeg var ikke din pasient, men en annens, en med like vakker sjel som deg

  2. DEBATT
    Publisert:

    De utsettes for voldtekt og lever med trusselen. Hver. Eneste. Dag. Hvorfor? Fordi de selger sex.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Anonym far i åpent brev til sin sønn: Jeg vet du er homofil, selv om du ikke vet det selv

  4. SID
    Publisert:

    Mamma og pappa var rusavhengige. Jeg vet hvor mye et smil kan bety.

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Når jeg går på jobb nå, er jeg samme sted som barna, skolen, mannen, hans jobb, klesvasken, nyhetene

  6. DEBATT
    Publisert:

    Ja, trenger vi egentlig «Jeg mot meg»?