Debatt

Løftet som aldri ble gitt | Kjell Dragnes

  • Kjell Dragnes
    journalist og tidligere utenriksredaktør i Aftenposten
Makedonias statsminister, Zoran Zaev og Jens Stoltenberg generalsekretær i NATO inspiserte tidligere i vinter et makedonsk æreskompani i hovedstaden Skopje. NATO åpner for at landet kan søke om medlemskap dersom den 25 år navnekonflikten med Hellas blir løst.

Landene som ble helt selvstendige etter Sovjetunionens fall, kunne velge sin egen sikkerhetspolitiske vei. Noen av dem valgte NATO, etter helt fri vilje.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ga vestlige ledere et løfte til sovjetleder Mikhail Gorbatsjov i 1990 -1991 om at NATO ikke skulle utvides til Øst-Europa og de baltiske stater (den gang en del av Sovjetunionen)?
Nei, uansett hva Jonas Hallèn (Aftenposten 1. februar) måtte mene.

Ettersom det aldri ble gitt noe løfte, kan hverken opptak av Ungarn, Polen og Tsjekkia i 1999 og syv andre land, blant dem Estland, Latvia og Litauen i 2004, anses som noe løftebrudd.

Dette bekrefter altså Gorbatsjov i sitt intervju med Russia Beyond the Headlines 14. oktober 2014. Jeg har sitert Gorbatsjov, der han sier at «'temaet' NATO-utvidelse ble ikke diskutert i det hele tatt.»

Gorbatsjov gjør det også klart at det var Øst-Tyskland som ble diskutert. Sitatet er noe lengre, men Hallèn påstår at jeg utelot en viktig del,
«for i forlengelsen av Dragnes’ sitat sier Gorbatsjov at han anså at den videre utvidelsen av NATO var et klart brudd på forsikringen gitt til ham i 1990.»
Hallèns gjengivelse er misvisende.

Sovjeterne var ikke naive

Dette sa Gorbatsjov:

«Alt som kunne ha blitt og trengte å bli gjort for å styrke den politiske forpliktelsen, ble foretatt. Og oppfylt. Avtalen om en sluttløsning for Tyskland sa at ingen nye, militære strukturer ville bli opprettet i den østlige delen av landet, ingen flere styrker skulle utplasseres, ingen masseødeleggelsesvåpen skulle plasseres der. Det er blitt overholdt i alle år.
Så ikke fremstill Gorbatsjov og datidens sovjetledere som naive mennesker som ble snurret rundt Vestens finger. Hvis det var naivitet, så var det senere da spørsmålet kom opp. Russland protesterte ikke først.
Avgjørelsen blant USA og dets allierte om å utvide NATO østover, ble tatt i 1993. Jeg sa helt fra begynnelsen av at dette var en stor feil. Det var definitivt en krenkelse av ånden i de erklæringer og forsikringer gitt oss i 1990. Hva Tyskland angår, var de knesatt i lovs form og blir overholdt.»

Stor uenighet

Gorbatsjov fikk ingen løfter, hverken skriftlig eller muntlig. Krenkelse av «ånden i erklæringer og forsikringer» er en fortolkning han kom med senere, ikke minst fordi han var en sterk motstander av Russlands president Boris Jeltsin.

Det var mange møter og mange diskusjoner i 1990 og 1991 i forbindelse med Tysklands gjenforening. Noen var interne i vest, der det var til dels stor uenighet.

Storbritannias statsminister Margaret Thatcher var imot tysk samling. Noen drøftelser var med Sovjetunionen. Problemet var omfattende, politisk så vel som militært. I 1990 sto det 338.000 sovjetiske soldater i Øst-Tyskland, de siste ble trukket ut i 1994.

En geopolitisk katastrofe

Da var Sovjetunionen borte. Uten NATOs hjelp. Tvert i mot, USAs president George H. W. Bush var sterkt for at unionen skulle bevares. Slik gikk det ikke, selv om dagens russiske president Vladimir Putin mener at oppløsningen var «den største geopolitiske katastrofe i det 20. århundre.»

De landene som ble helt selvstendige, kunne velge sin egen sikkerhetspolitiske vei. Noen av dem valgte NATO, etter helt fri vilje.

Kanskje Hallén burde være mer opptatt av hvordan Russland opptrer overfor Ukraina i dag? Det er i hvert fall uomtvistelig at Moskva har brutt tre avtaler, KSSE-avtalen fra 1975, Budapest-avtalen fra 1994 og den tosidige avtalen fra 1997. Og de er skriftlige.

Les også

Myter og løfter om NATO-utvidelse | Pål Kolstø

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Russland
  2. Nato