Kortinnlegg, fredag 15. desember

Barnets beste, sukkeravgift, opera, kommunereform og USAs ambassade. Her finner du dagens kortinnlegg.

Har advokatene gått ut av sitt gode skinn?

Gjennom Aftenposten er jeg blitt «kjent» med «Jacob- saken». Nå sist med innspill fra advokatene Torhild Holth og Mette Yvonne Larsen (Aftenposten søndag 10. desember).

Aller først reagerer jeg på at Holth, som morens prosessfullmektig og forsvarer, uttaler seg. Hun er vel neppe upartisk? Er dette vanlig advokatpraksis?

Som nevnt kjenner jeg bare saken fra mediene, og det jeg ønsker med mitt innspill, blir mer generelt, men ikke mindre viktig av den grunn.

Holth og Larsen skriver: «Vurderingen av hva som er det beste for barnet, er komplisert, men utgangspunktet i en samværssak er at det nettopp er til barnets beste å kjenne sitt opphav.» Dette kan diskuteres!

Barneloven er klar på at den skal ivareta det vi kaller «barnets beste».
Og hva er til barnets beste? Vi har sett saker der retten har fratatt foreldre alt ansvar for barnet. Og hvilke konsekvenser kan det få? Jo, barnet kan få en helt ny sjanse som også innebærer at det kan bli adoptert av for eksempel fosterforeldre.

En adopsjon vil sette barnet i en annen situasjon enn «bare» å være fosterbarn. En adopsjon innebærer at barnet vil bli et vanlig medlem av en familie og mest sannsynlig få en stabil, tryggere og forutsigbar oppvekst og utvikling.

Det kunne kanskje være til barnets beste?

Tone Strømøy, høgskolelektor, barnehagelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Sukkeravgiften rammer flest arbeidsplasser i Oslo og Akershus

Forliket mellom budsjettkameratene møtes med fortvilelse, resignasjon og raseri i mat- og drikkenæringen. NHO mener det er useriøst å behandle bedrifter slik.

En dramatisk økning i avgiftene med fem ukers varsel er direkte næringsfiendtlig. Det rammer Freia sjokoladefabrikker på Rodeløkka og andre bedrifter som produserer godterier og mineralvann svært hardt. Nå økes avgiftene med mellom 40 og 83 prosent. Det norske avgiftsnivået er helt i utakt med våre naboland og er en alvorlig trussel for næringsmiddelindustrien og varehandelen.

Vi i NHO Oslo og Akershus er redd for at avgiftsøkningen kan ramme mange arbeidsplasser i vår region. Kombinert med grensehandelen er det en betydelig utfordring. I tillegg kommer netthandelen, der 350-kronersgrensen gjør at folk kan kjøpe store mengder sjokolade og brus fra utlandet på nett.

Mat- og drikkeindustrien har allerede et tett og godt samarbeid med helse- og omsorgsministeren om sunnere kosthold. Målene er ambisiøse, og det er nedlagt et betydelig arbeid og engasjement for å få til gode resultater. Nå er vi redd for at dette samarbeidet kan rakne, fordi toneangivende bedrifter opplever regjeringspartienes opptreden som tillitsbrudd.

I NHO er vi blitt kontaktet av mange små og store medlemsbedrifter over hele landet. De kan ikke forstå at avgiftsøkningen kan stemme. Vi kan bare bekrefte at slik er det. Politikernes troverdighet er kraftig svekket blant våre medlemmer.

Nina Solli, regiondirektør i NHO Oslo og Akershus

Feilaktig om russisk besøk

132 Luftving på Ørland ble evaluert av russiske inspektører 5. desember. Inspeksjonen er omtalt i Aftenposten 13. desember. Aftenposten fremstiller saken som at Forsvaret viser de russiske inspektørene mer enn vi viser norsk offentlighet. Det stemmer ikke.

Den russiske evalueringen er en del av oppfølgingen av Wien-dokumentet, et dokument som har til hensikt å skape åpenhet og tillit mellom OSSEs 57 medlemsland. Dette gjøres gjennom mekanismer for forhåndsvarsling og observasjon av militærøvelser, inspeksjoner av militær aktivitet samt informasjonsutveksling og verifisering gjennom evalueringer. Derfor var et russisk evalueringsteam på Ørland 5. desember.
Større åpenhet om militær utvikling er særlig viktig i en situasjon med forhøyet spenning. Samtidig er det viktig å understreke at med vårt nye kampflysystem følger også nye rutiner og strengere krav til sikkerhet.
Enkelt sagt er altså tilgang til, og fotografering av, både flyene og byggene rundt dem underlagt strenge begrensninger. Vi ønsker å legge til rette for at offentligheten skal få mest mulig informasjon om, og tilgang til, våre nye kampfly. Visse restriksjoner vil likevel alltid gjelde. De russiske inspektørene fikk ikke tilgang til de områdene inne på Ørland flystasjon hvor særskilt sikkerhetsklarering gjelder. De russiske inspektørenes tilgang til F-35, ble således begrenset på samme måte som journalister, eller andre som ikke har tilstrekkelig sikkerhetsklarering, under besøket.
F-35 inneholder svært avansert og sensitiv teknologi. Detaljert kjennskap til denne teknologien kan gjøre det mulig for en motstander å finne mottiltak. Våpensystemets teknologi, og informasjon om den, er derfor gradert Hemmelig i henhold til Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste. Graderingen gjelder både informasjon om flyet og infrastrukturen som huser dem.

Luftforsvaret ønsker å informere om sin virksomhet, samtidig er Luftforsvaret også pliktig, som resten av Forsvaret, til å ivareta vår nasjonale sikkerhet.

Generalmajor Tonje Skinnarland,
Sjef Luftforsvaret

Opera som når langt ut over scenekanten

Aftenposten anmeldte operaen «Wozzeck» den 26. november. Maren Ørstavik har neppe sett den samme operaen som jeg. Det at spillet aldri nådde ut over scenekanten vil jeg ikke bare avfeie for min egen del, men jeg opplevde også spenningen blant publikumet rundt meg under forestillingen.

Spenningen mellom Marie og Wozzeck var til å ta på – helt fra starten. Bevegelsene, timingen av bildene og hele rytmen av bare skuespillet ledet meg på en, for en opera, helt enestående måte inn i det som jeg visste ville bli en musikalsk krevende kveld med Alban Bergs moderne og delvis atonale stil.

Vanskene med å kommunisere psykiske problemer er meget aktuelle. Vanskene med et samfunn som ikke anerkjenner eller utfordrer parforhold, kjæresteforhold og foreldreskap, er det likeså. Vanskene med overordnede og personer som tror de eier sannheten. Og dermed avhengighetsforhold og maktmisbruk. Det er like «mørkt, dyster og depressivt» å se på nyhetene, spør du meg.

Det stemmer heller ikke at Marie «bruker kroppen for betaling» – hvor tar Ørstavik dette fra? Marie faller for fristelsen – for en drøm om en annen attraktiv mann, et annet liv. Men hun blir jo like raskt offer for hans makt og dem som er rundt ham og truer henne – det er #metoo, og hun når meg. Langt over scenekanten!

Karola Wenzel, tidligere dramapedagog

Feil om kommunenes innbyggermedvirkning

Aldri før har norske kommuner gjennomført folkeavstemninger og spørreundersøkelser i en slik utstrekning som nå. Funnene vitner ikke om udemokratiske prosesser.

Tulledemokrati, bedrag, manipulerende og tafatt. Slik beskriver kommentator i Aftenposten Trine Eilertsen folkeavstemningene som er gjort i forbindelse med kommunereformen. Denne beskrivelsen av norske kommuner må nyanseres. Et stort flertall av kommunene har gjennomført folkeavstemninger på en god måte i tråd med generelle anbefalinger.

Lokalpolitikere har et genuint ønske om å høre innbyggernes mening. En ny undersøkelse fra Nordlandsforskning har sett på effektene av folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser. Tilbakemeldingen er klar: Et stort flertall mente at medvirkningen hadde gitt de folkevalgte tydelige råd, gjort det lettere å fatte en beslutning og at vedtaket i kommunestyret hadde fått større legitimitet. Innbyggermedvirkning gir et bedre lokaldemokrati.
Kommunesammenslåing er nybrottsarbeid. Da er det godt å ha retningslinjer å se til. I 2014 anbefalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommunene i sammenslåingsprosesser å benytte innbyggerundersøkelser fremfor folkeavstemninger. Det ble laget et opplegg for kommuner som gjennomførte innbyggerundersøkelser, mens et flertall av kommunene savnet et opplegg for folkeavstemninger.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har uttalt at kommunereformen fortsetter. Da er disse erfaringene nyttig å ha med seg, både for kommuner og KS, men også staten har noe å lære av dette.

Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør i Kommunenes Sentralforbund (KS)

USAs ambassade til Jerusalem: Aftenposten tilslører

Aftenposten tilslører ansvarsforholdene om Jerusalem i lederen 7. desember om at USA vil flytte ambassaden. Først står det korrekt at FN anbefalte at byen burde være en internasjonalt administrert sone og at planen «ble ikke iverksatt». Avisen skriver ikke grunnen til dette, noe som er av vesentlig betydning. Grunnen var at de arabiske statene sa nei. Det var deres skyld og deres dumhet.

Attpåtil gikk de til krig, i den åpenbare hensikt å fordrive jødene. Det greide de ikke. Israel greide å ta Vest-Jerusalem. De arabiske statene har derfor ikke noe legitimt krav på denne delen av byen, og det er derfor ingen grunn til å protestere hvis USA legger ambassaden sin dit.

Avisens Midtøsten-korrespondent skriver i samme avis at ifølge folkeretten «kan man ikke ta andres land med makt», og «det er nettopp dette Israel er blitt anklaget for å gjøre med Øst-Jerusalem og Vestbredden». Korrespondenten unnlater å fortelle leserne at okkupasjonen av Vestbredden skjedde i en forsvarskrig, og etter krigens regler har den part som blir angrepet, hvis den greier å ta noe av motpartens område, rett til å administrere dette inntil det foreligger en fredsavtale.

8. desember kommer samme korrespondent med ny desinformasjon. Han skriver at Israel ikke har trukket seg tilbake fra landområder det har erobret. Feil! Israel trakk seg i 1982 ut av Sinaihalvøya som del av fredsavtalen med Egypt. Det utgjorde over 90 prosent av totalt okkupert område. Og i 2005 fra Gaza.

Avisen skriver altså upresist og direkte galt om Israel. Når dette blir et mønster, bidrar det til antisemittisme.

Dag T. Elgvin, Svelvik