Debatt

Ulikhetsutviklingen krever mer politikk | Hannah Gitmark

  • Hannah Gitmark
    Fagrådgiver, Tankesmien Agenda

Aftenpostens Andreas Slettholm anklager meg for å velge tall som fremstiller ulikhetene mellom folk størst mulig. Den påstanden er feil, skriver Hannah Gitmark. Foto: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix

Jeg tror ikke nødvendigvis på franske tilstander i Norge. Men et slikt bilde kan vise behovet for å snu i tide.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjennom flere innlegg har jeg drøftet ulikhetsutviklingen i Norge med Aftenpostens kommentatorer Øystein K. Langberg og Andreas Slettholm. Diskusjonen er interessant, fordi bruk av statistikk og fakta heldigvis er svært viktig for politikkutvikling i Norge.

I sitt siste innlegg anklager Slettholm meg imidlertid for å velge tall som fremstiller ulikhetsutviklingen størst mulig. Påstanden er gal: Jeg har forholdt meg til det tidsperspektivet Slettholm selv trakk opp, der han mener statistikken viser «mindre forskjeller i Norge de senere årene, sammenlignet med for 10–15 år siden».

Les også

Men tror Agenda fortsatt på franske tilstander i Norge? | Andreas Slettholm

Offisiell statistikk, både Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20, de siste 15 årene viser imidlertid klar økning. Det gjelder fra 2001, året det ble innført skatt på aksjeutbytte, til siste tilgjengelige statistikkår 2016 – også året en ny skattereform ble innført. Det samme gjelder de siste ti år, og for så vidt også de siste fem.

Bildet er altså at inntektsulikheten øker jevnt og trutt. Likevel gir ikke disse tallene et nøyaktig nok bilde av virkeligheten, noe jeg understreker i samme innlegg og også i det foregående.

Hannah Gitmark Foto: Privat

Feilaktig påstand

Statistikken påvirkes nemlig av endringer fra år til år, som skattereformer. Et sentralt poeng i Slettholms første kommentar var dessuten at inntektsulikheten går ned, fra 2015–2016. Han lar imidlertid være å nevne endringen i utbytteskatt som inntraff samtidig, som gjorde det lønnsomt å ta ut store utbytter i 2015.

Resultatet blir en feilaktig påstand om lavere inntektsulikhet enn før.

Slike reformer har vi hatt flere av på 2000-tallet. Tilpasninger til disse gjør det utfordrende å måle endringer i denne perioden. Som jeg har påpekt flere ganger viser imidlertid flere studier at inntektsulikheten ser ut til å være enda høyere enn offisiell statistikk gir inntrykk av. Dette har Slettholm valgt ikke å svare på.

Statistisk sentralbyrå (SSB) holder for tiden på med et interessant forskningsarbeid som vil gi oss enda mer presis kunnskap om den faktiske utviklingen på 2000-tallet, korrigert for skattetilpasningene. Inntil videre er fremdeles utviklingen i et lengre perspektiv mest interessant, og den viser som kjent en økning i ulikhet på over 20 prosent.

Virkeligheten provoserer mest

Så viser Slettholm til et sitat fra tidligere leder i Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, der hun skal ha vist til at vi innen 13 år vil ha like store forskjeller som dagens Frankrike. Her tror jeg Gerhardsen viser til en NordMod-rapport som peker på at en lignende utvikling i inntektsulikhet vi har sett i Norden siden 1990, kan gi ulikheter på linje med dagens Frankrike i 2030.

Fremskrivninger, som Finansdepartementets perspektivmeldinger også er et eksempel på, er nyttige. De viser hvordan virkeligheten kan bli dersom vi ikke gjør noe. Det betyr heldigvis ikke at virkeligheten nødvendigvis blir akkurat sånn.

De gir likevel et godt utgangspunkt for å vise behovet for politikk.

Slettholm er til slutt overrasket over at jeg «ikke virker å» være opptatt av om mine innlegg gagner høyrepopulister. Som tidligere forklart er jeg opptatt av å vise realitetene slik de er. For dem som stemmer på populister grunnet økende ulikhet, er det antagelig virkeligheten som provoserer mest. Det gjør det imidlertid enda viktigere å snu utviklingen i tide.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Tankesmien Agenda

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi skal ikke tegne skremmebilder av ulikhetene. Men vi kan heller ikke lage glansbilder.

  2. DEBATT

    Skal vi klare å redusere ulikheten i Norge, må vi ta grep både i toppen og bunnen

  3. DEBATT

    Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet

  4. DEBATT

    Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier

  5. KOMMENTAR

    Tror Agenda fortsatt på franske tilstander i Norge?

  6. DEBATT

    Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt