Debatt

Vi vil først og fremst forsvare den akademiske friheten | Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo

  • Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo, rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo

Diskusjonen om mangfold og inkludering i akademia er for viktig til at vi kan la den styres av fastlåste ideologiske posisjoner, skriver rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo. Ingar Storfjell

Stiller vi oss bak kravet om avkolonisering av akademia? Debatten så langt har vært preget av to fløyer som ser ut til å definere avkolonisering svært ulikt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En gruppe kolleger utfordrer i Aftenposten universitetsrektorene til å avklare om vi stiller oss bak kravet om avkolonisering av akademia. De ber også om at vi avklarer vårt syn på finansieringen av studentforeningen SAIH.


For å ta det siste først: Studentens og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) finansieres gjennom den såkalte SAIH-tieren, fra studenter som betaler semesteravgift ved norske læresteder. Betalingen av tieren er frivillig, selv om koblingen til semesteravgiften selvfølgelig gjør at flere betaler den.

Fordelingen av tieren bestemmes ved Universitetet i Oslo av Studentparlamentet. Som rektorat er vi svært opptatt av å hegne om universitetsdemokratiet. Vi hverken kan, bør eller vil overstyre det.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Gro Bjørnerud Mo, prorektor ved Universitetet i Oslo.


Svært ulike definisjoner

Stiller vi oss bak kravet om avkolonisering av akademia? Debatten så langt har vært preget av to fløyer som ser ut til å definere avkolonisering svært ulikt. For SAIH «handler avkolonisering om å si ja til et mangfold av perspektiver og å bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia lokalt og globalt».

Jens Saugstad m.fl. mener derimot at «avkoloniseringsideologien angriper grunntanken i all vitenskap». En så stor uenighet om hva begrepet betyr, tyder på at det heller ikke er det beste utgangspunktet for en fruktbar debatt.

Cindy Horst ved PRIO, som sto bak et arrangement Morgenbladet beskriver som startskuddet for debatten, medgir nå at begrepet har hatt en uproduktiv triggereffekt. Vi støtter hennes forslag om å la være å bruke det i den videre diskusjonen om mangfold i akademia.


Importert fra amerikansk akademia

Flere debatter har de siste årene blitt forsøkt importert, i særlig grad, fra amerikansk til norsk akademia. De treffer ikke alltid like godt. Ofte kommer de fra en politisk og historisk kontekst som skiller seg markant fra den norske.

Diskusjonen om mangfold og inkludering i akademia er for viktig til at vi kan la den styres av fastlåste ideologiske posisjoner.


Studentene bør stå fritt

Vi kan ikke bevege oss i en retning hvor ledere eller rektorer overstyrer faglige diskusjoner av ideologiske eller politiske grunner. Den akademiske friheten og universitetenes grunnverdier krever en åpen debattkultur på universitetene, hvor det skal være svært høyt under taket. Pensum bestemmes av fagpersonene selv.

Studentene bør stå fritt til å oppfordre sine undervisere om å gjøre endringer i pensum, og foreleserne bør fritt kunne avvise eller inkludere forslagene på faglig grunnlag. Som rektorat er den akademiske friheten det vi først og fremst ønsker å forsvare.

Les også:

  1. Les også

    Naudsynt å avkolonisere tankesett | Anders Breidlid og Roy Krøvel

  2. Les også

    Avkolonisering vil kunne styrke forskningen | Beathe Øgård

  3. Les også

    Er kreftmedisiner virkelig et resultat av «mannlig, vestlig og hvit logikk»? | Jonas Skogestad

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Akademia
  3. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Skuffende at rektoratet ved Universitetet i Oslo ikke vil ta standpunkt til avkoloniseringskampanjen

  2. DEBATT

    De utfordrer universitetsrektorene

  3. DEBATT

    Avkoloniseringsideologien truer universitetene

  4. DEBATT

    Avkoloniseringsdebatten: Professorenes usaklighet

  5. DEBATT

    Avkolonisering vil kunne bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia

  6. KULTUR

    Studenter ved Kunsthøgskolen: – Vi ser med stor bekymring på skolens videre utvikling