Debatt

Når Norge bomber mennesker i et land langt unna som aldri har gjort oss noe, får det ingen konsekvenser | Catharina Jacobsen

  • Catharina Jacobsen
    Oslo

Libya-utvalgets leder Jan Petersen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Sånn kan vi ikke ha det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi lever i en nasjon full av omsorg. Velferdsstaten tar vare på oss, det politiske systemet er demokratisk. Domstolene dømmer og straffer, og media informerer.

Men når Norge bomber mennesker i et land langt unna som aldri har gjort oss noe, da får det ingen konsekvenser.

Sånn kan vi ikke ha det.

Den pedagogiske rapporten

Torsdag 13. september ble rapporten om Libya lagt frem. Utvalgsleder Jan Petersen presiserte at den kun har et pedagogisk formål, vi skal lære av den og diskutere hendelsen på en opplyst måte.

Norske politikere og norsk presse visste svært lite om hva som skjedde i Libya i forkant av NATO-bombingen i 2011, men det er ikke mye å kritisere dem for, mener Petersen-utvalget.

Catharina Jacobsen. Foto: Stein J. Bjørge

Tidligere er det kommet frem i britenes gransking at heller ikke daværende statsminister David Cameron tok seg bryet med å innhente etterretningsinformasjon før angrepet ble igangsatt. Det var den franske presidenten Nicolas Sarkozy som var drivende. Og som vi nå vet, er han siktet for å ha mottatt penger fra Gaddafi i 2006 og 2007.

Når man leter etter tall på antall ofre etter NATOs bombing i Libya i 2011, ser man at estimatene spriker. Det libyske overgangsrådet mener at 10.000 mennesker ble drept mellom 15. februar og 12. april 2011. UNHCR opererer med 10.000–15.000 i samme tidsrom og frem til 9. juni.

Hvor mange av disse ble ofre for norske bomber? Det vet vi ikke. Men det er grunn til å tro at en del av de 588 bombene som ble sluppet var produsert her til lands, av vår egen blomstrende våpenindustri. Missiler, raketter og stridshoder må brukes. De kan ikke stues bort på et lager i all evighet.

Den 19. juni 2011. Representanter for lokale myndigheter og presse studerer ødeleggelsene etter et bombetokt mot hovedstaden Tripoli. Foto: Adam Schrek, AP

Bombene som falt over befolkningen i Libya var kanskje laget på Raufoss eller Kongsberg, og for alt vi vet kan det hende at de ansatte som konstruerte dem faktisk trodde at de skulle brukes til å fremme menneskerettigheter i et arabisk land – i den største norske militæroperasjonen siden 2. verdenskrig.

Jan Petersens Libya-rapport, som skal diskuteres i Stortinget, legger opp til at ingen skal stilles til ansvar, ingen har skyld for noe som helst, ingen må ta konsekvensene av sin fatale beslutning. Og ingen trenger å si unnskyld.

Sånn kan vi ikke ha det.

Les også

Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber. «Et par av dem skled av målet»

Improvisert aksjon

Når et barn mobbes på en norsk skole, blir det fattet et enkeltvedtak. Myndighetene har plikt til å foreta seg noe, mange mennesker blir trukket inn i prosessen og resultatet blir målt og rapportert. Mislykkede eller manglende tiltak får konsekvenser, og mediene følger sakene nøye.

En enslig, mindreårig asylsøker som kommer til Norge, kanskje fra Libya, har mange rettigheter, ja faktisk minst like mange rettigheter som et barn som er født og oppvokst her.

Det skrives rapporter om hvordan det går med vedkommende hver tredje måned, om han trives på skolen, sover godt og får den maten han liker, og hvis omsorgssenteret ikke påser at barnets rett til fritidsaktiviteter blir ivaretatt, blir det påtalt og fulgt opp.

Souda Bay-basen på Kreta i mai 2011. Kaptein Tore Bjørnsund i det norske støtteapparatet sjekker at alt er i orden med F-16-flyet før neste bombetokt over Libya. Foto: Jon Hauge

Libya-utvalgets leder Jan Petersen overrekker utvalgets rapport til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Dersom en liten bedrift roter med momsinnbetalingene, vanker det gjerne tvangsmulkt og ekstra renter. Hvis vi sender SMS eller snakker i mobilen når vi kjører bil, risikerer vi prikker og bøter. Norske myndigheter gir oss råd om hva vi bør spise for å leve lenge, vi får høre at vi ikke bør sole oss for mye og at det er lurt å gå 10.000 skritt pr. dag.

Når noen blir dømt i en norsk rett, kan vedkommende anke.

Alle avgjørelser som forvaltningen tar, kan prøves på nytt. I vårt moderne samfunn er vi også føre var, vi blir varslet om dårlig vær, glatte veier og fem minutters forsinkelser i togtrafikken.

Bilene vi kjører må regelmessig inn til kontroll, det samme gjelder oss selv, vi inviteres til helsesjekk.

Men den største militære aksjonen siden krigen ble improvisert.

Sånn kan vi ikke ha det.

Les også

Var beslutningen om å gå til krig i 2011 feil?Frank Rossavik kommenterer.

Aldri mer?

Et av de konkrete forslagene til forbedring som Jan Petersen selv vektla under presentasjonen, er sjekklister. Det kan være lurt, mener Libya-utvalget, at regjeringen og embetsverket stiller seg spørsmål av typen: «Har vi tilstrekkelig forståelse av krisesituasjonen?» (Spørsmål nummer 2.)

La meg tilføye: Husk tannbørste. (Pakkeliste).

Det fremgår av rapporten om Libya at hele Stortinget sto bak vedtaket. Mediene var også pådrivere. Det var ikke mange som opponerte, og de som i ettertid har forsøkt å pirke i materien, slik som professor Terje Tvedt med dokumentaren De gode bombene, er ikke akkurat blitt møtt med ovasjoner.

I en rapport på 260 sider ble gjennomgangen av Norges bombing av Libya presentert. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Jeg skal aldri gjøre det mer, er en vanlig, menneskelig reaksjon når noe har gått galt. Det gjelder ikke Norges krigføring i andre land.

Om få uker starter NATO-øvelsen Trident Juncture. Da kan vi benytte anledningen til å kjenne litt på hvordan det føles å bli invadert. Øvelsen koster milliarder. Og så har «vi» jo brukt 40 milliarder på amerikanske F-35 fly. De kommer heller ikke til å ruste bort i en hangar.

Kan vi ha det sånn?

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Libya
  2. Nato
  3. Krig

Relevante artikler

  1. NORGE

    Libya-rapporten: Norske myndigheter manglet kunnskap om situasjonen

  2. NORGE

    Var det riktig av Norge å bombe i Libya? Her er fem spørsmål og svar om Libya-rapporten

  3. KRONIKK

    Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?

  4. KRONIKK

    Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke lære om den

  5. KRONIKK

    Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser

  6. VERDEN

    Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber. «Et par av dem skled av målet»