Debatt

Et ulovlig missilangrep | Langford og Ulfstein

  • Malcolm Langford og Geir Ulfstein
    professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Mandag formiddag var folk ute i de bombede gatene i Douma, nær bygninger der man mistenker at det har vært oppbevart utstyr til kjempiske våpen. Foto: Hassan Ammar/TT/NTB Scanpix

Folkeretten gir ikke grunnlag for preventive militære tiltak, selv ikke mot grove krigsforbrytelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Natt til lørdag ble mer enn hundre missiler avfyrt mot mål i Syria i en koordinert aksjon mellom USA, Storbritannia og Frankrike. Missilangrepet kommer etter påstått bruk av kjemiske våpen av syriske militære mot sivilbefolkningen i Øst-Ghouta, der minst 40 mennesker ble drept.

Aksjonen mot Syria fikk støtte fra NATO. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide uttrykte raskt at Norge «forstår» bakgrunnen for angrepet siden «enhver bruk av kjemiske stridsmidler er forbudt».

Men var missilangrepet lovlig? Det korte svaret er nei.

Professor Malcolm Langford, Det juridiske fakultet, UiO Foto: UiO

I utenriksministerens pressemelding finner vi ikke noe om det rettslige grunnlaget for angrepet. Dette er bemerkelsesverdig når norske myndigheter regelmessig understreker hvor grunnleggende folkeretten er for verden og for Norge. Dessverre kan dette ses som en tendens, hvor folkeretten strekkes og blir brutt i kampen mot terror, USAs forrige bombing i Syria og Tyrkias pågående invasjon av Syria.

Bruk av væpnet makt er forbudt etter FN-paktens artikkel 2 nr. 4. De eneste unntakene er dersom FNs sikkerhetsråd har godkjent maktbruken, dersom den skjer i selvforsvar eller med samtykke fra vedkommende stat. Ingen av disse vilkårene for bruk av makt var oppfylt i dette tilfellet.

Professor Geir Ulfstein, Det juridiske fakultet, UiO Foto: UiO

Les også

Norge «forstår» angrepet i Syria. Andre land «støtter» det.

Humanitær intervensjon og folkeretten

USA har begrunnet angrepet med at det var nødvendig for å hindre Assad i å bruke kjemiske våpen igjen. På lik linje har Frankrike uttrykte at det var «legitimt», som i Kosovo-bombingen. Men folkeretten gir ikke grunnlag for slike preventive militære tiltak, selv ikke mot grove krigsforbrytelser.

Storbritannia har forsøkt å begrunne angrepet i en rett til humanitær intervensjon. Men Storbritannia er av de meget få land som hevder at en humanitær intervensjon er lovlig uten godkjennelse fra Sikkerhetsrådet. USA og Norge har aldri anerkjent at folkeretten gir adgang til humanitær intervensjon.

I støtten til USA, Storbritannia og Frankrike prøver den norske utenriksministeren også å gi et saken et juridisk skinn.

Hun sier at missilangrepet må «sees i lys av Sikkerhetsrådets tydelige pålegg til Syria fra 2013 om å destruere sitt kjemiske våpenprogram». Men denne resolusjonen gir ikke grunnlag for bruk av væpnet makt. Det gjør heller ikke avtalen om kjemiske våpen. Brudd på denne avtalen kan i seg selv ikke rettslig begrunne bombingen.

Det betyr ikke at situasjon er enkel. Det er mer enn forståelig at verden er sjokkert over bruken av kjemiske våpen i Syria. Man kan også med god grunn bli frustrert over at dagens folkerett ikke tillater sterke reaksjoner mot stater som bruker kjemiske og andre farlige våpen, og særlig at et fast medlem av Sikkerhetsrådet kan bruke sin vetorett mot iverksetting av effektive tiltak. Men før vi aksepterer at vestlige land kan bryte folkeretten når det er moralsk legitimt, må vi vurdere tre innvendinger.

Viktige innvendinger

  1. For det først undergraver bombingen det folkerettslige forbudet mot bruk av militær makt. Vesten har med rette kritisert Russland for intervensjonen på Krim og den militære tilstedeværelse i Øst-Ukraina. Når NATO-landene angriper uten folkerettslig grunnlag, svekker dette den vestlige kritikkens troverdighet. Folkeretten setter forholdsvis klare grenser, men hva som anses som legitimt, er det stor uenighet om mellom statene. At bruk av makt skal reguleres av folkeretten og ikke hva som er legitimt, er ikke minst av betydning for Norge, som er et lite land med en stor nabo.
  2. For det andre kan man spørre om det er tilstrekkelig demokratisk kontroll over Norges deltagelse i ulike koalisjoner som ønsker å bruke makt i strid med folkeretten. Regjeringen insisterer på at det ikke er noe formelt krav om Stortingets samtykke til militæraksjoner. Arbeiderpartiets leder i Storbritannia, Jeremy Corbyn, har igjen reist den langvarige debatten i Storbritannia om at parlamentet må gi samtykke til krigføring. Som kjent ble Storbritannias bombing av Syria stoppet av parlamentet i 2013.
  3. For det tredje: Hvis kjemiske våpen begrunner folkerettsstridig bruk av makt, hva er det overordnede prinsippet, og hvordan skal man sikre at statene er konsistente i sin maktbruk? Hva med å bruke militær makt mot Assads øvrige overgrep mot sivilbefolkningen eller den etniske rensingen av Rohingya-muslimer?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Hver dag dør 40 sivile i Syria-krigen. Men først da giftangrepet kom, våknet verden.

  2. Les også

    Det hvite hus: – Trump vil fortsatt hente hjem soldatene i Syria

Les mer om

  1. Krigen i Irak og Syria
  2. Syria
  3. Våpen
  4. Storbritannia
  5. USA

Krigen i Irak og Syria

  1. VERDEN

    – Russisk angrep mot tre sykehus i Syria

  2. VERDEN

    Truer med offensiv i Syria

  3. VERDEN

    Syrias utenriksminister ber flyktningene vende hjem

  4. VERDEN

    TV-stasjonen skulle rapportere om Syria-bombing: Viste tre år gammel video fra Ukraina

  5. VERDEN

    Ett angrep – minst tre versjoner av hva som skjedde