Debatt

Transbarns rettigheter må sikres – ikke krenkes | Anniken Sørlie

  • Anniken Sørlie
    Seniorrådgiver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
For barn som blir avvist av NBTS er helsehjelp fra sexologer eller Helsestasjonen for kjønn og seksualitet avgjørende. For noen er den livreddende, skriver Anniken Sørlie.

Forsvarlig helsehjelp skal ytes uten diskriminering.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Transpersoner blir ikke mindre sårbare av ikke å få den helsehjelpen de trenger og har krav på. Og den får de ikke gjennom krenkende og skremmende karakteristikker fra dem som har ansvaret for å ivareta deres behov.

I en kronikk i Aftenposten 22. mars kritiserer overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth blant annet sexologer for å yte kjønnsbekreftende helsehjelp til transpersoner under 18 år.

Kronikkforfatterne lar være å nevne at mange ikke ønsker eller kvier seg for å få behandling ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS). Årsaken er frykt for eller egne opplevelser med krenkende behandling fra behandlingstjenesten.

Kronikkforfatterne forsterker denne frykten gjennom å omtale en sårbar gruppe ungdommer som identifiserer seg som gutter som ‘nasjonens døtre’. Det gir grunn til bekymring.

Anniken Sørlie er seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Sviktende tilbud ved NBTS

I 2015 fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie rapporten Rett til rett kjønn – Helse til alle kjønn. Den konkluderer med at mange transpersoner ikke får den helsehjelpen de har behov for og rett til.

Tre år etter dens klare anbefaling om å styrke og omorganisere helsetilbudet til transpersoner er det ikke blitt gjort noen endringer. For barn som blir avvist av NBTS, eller som ikke lenger makter en hverdag der livet på ubestemt tid er satt på vent i påvente av kjønnsbekreftende behandling, er helsehjelp fra sexologer eller Helsestasjonen for kjønn og seksualitet avgjørende. For noen er den livreddende.

Faksimile Aftenposten.no 22. mars

Menneskerettslige forpliktelser

Norges menneskerettslige forpliktelser gir barn som er trans – i likhet med alle andre – rett til forsvarlig helsehjelp og til respekt for sitt privatliv. Dette inkluderer friheten til å leve ut egen kjønnsidentitet. For å kunne gjøre det, er mange avhengige av kjønnsbekreftende behandling, og særlig pubertetsutsettende behandling.

Forsvarlig helsehjelp skal ytes uten diskriminering. Vurderingen av hva som er nødvendig må løsrives fra stereotype oppfatninger om kjønn. For mange unge transpersoner er kjønnsbekreftende helsehjelp, som pubertetsutsettende hormoner og brystkirurgi, livreddende.

Deres rett til den høyest oppnåelige helsestandard – som er det menneskerettslige krav – ivaretas ikke uten kjønnsbekreftende behandling. Helsehjelpen muliggjør et liv i overensstemmelse med egen kjønnsidentitet.

Les også

Vetle Mikkelsen: Sjokkerande frå fagpersonar om transgutar

Transpersoner har i for mange år ventet på en endring. Høie må sørge for fortgang i arbeidet med å styrke helsetilbudet til transpersoner, slik at personer som ikke ivaretas av NBTS får den helsehjelpen de trenger og har rett til. I den forbindelse er det nødvendig med en konstruktiv og respektfull debatt om hvordan helsetilbudet til transpersoner best kan organiseres for ivaretagelse av transpersoners rett til forsvarlig helsehjelp.

Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme har et særlig ansvar her – det er på tide at de tar det.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. LHBT
  2. Diskriminering
  3. Transseksuell