Utdatert og hatefullt om pakistansk kultur

Ulrik Rolfsen tar opp utdaterte problemstillinger i sin siste film, skriver Attiq Suhail.

Norske pakistanere kjenner seg overhodet ikke igjen i Ulrik Imtiaz Rolfsens film.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ulrik Imtiaz Rolfsen er igjen i søkelyset med sin nye film Haram etter den omstridte og kontroversielle TV-serien Taxi. Serien serverte forøvrig et misvisende og villedende bilde av norsk pakistansk kultur. Da jeg i en radiodebatt utfordret Rolfsen på hans destruktive motiver til en minoritet, dro han fort fiksjonskortet, og sa at dette var bare underholdning og at miljøskildringen i serien ikke bør politiseres – noe han til de grader tilsikter stadig vekk.

afp000778019.jpg

Han forsøker seg igjen med billig markedsføring for sin nye film ved å hevde at arrangert ekteskap er arrangert voldtekt.Spissformuleringer av denne typen bidrar etter min mening bare til et mer misvisende og villedende mediebilde og med mer polarisering som resultat.

Hater pakistansk kultur

Rolfsens TV-serier— og filmer lever fortsatt i 80–90-tallets norsk-pakistanske miljø. Haram handler om æresdrap. Rolfsen, med sin vanskelige barndom, har utviklet et innbitt hat til pakistansk kultur, og serverer alt som ukultur. Han tar opp utdaterte problemer, og forsøker å fremstille dette som dagens viktigste samfunnsproblemer. Han sier i et intervju med Aftenposten at ukulturen han fremstiller er helt sann.

Dagens norsk pakistanere, med sine godt integrerte andre generasjons foreldre, kjenner seg overhodet ikke igjen i Rolfsens skildring av miljøet.

De er utdannede, selvstendige og tar egne valg. Ukulturen og kvinnesynet blant norskpakistanere som Rolfsen fremstiller i filmene sine, og som han postulerer er relevant, får den unge generasjonen til å se rødt.

Unge har uttrykt sin dundrende uenighet og misnøye gjennom sosiale medier og i avisartikler. Psykologistudenten Usman Chaudhry svarer elegant i VG hvordan utsagnet til Rolfsen stigmatiserer en minoritet.

Gifter seg i Norge

Den nye trenden er færre henteekteskap, og de fleste norskpakistanere gifter seg i Norge. Det er både arrangerte ekteskap og kjærlighetsekteskap. Det er storfornøyde par og skilsmisser blant begge ekteskapsformene.

Det er blitt sagt tusen ganger i mediene at arrangert ekteskap ikke er det samme som tvangsekteskap, men Rolfsen og hans likesinnede motstandere av pakistansk kultur elsker å blande sammen snørr og barter.

Blant den nye generasjonen velger man å gifte seg arrangert, akkurat som flere norske par blir "spleiset" av venner og nettsider.

Dette er også en dobbelt sikring for dem som av ulike grunner ikke har lykkes i kjærlighetslivet – noe som er et stort problem i den vestlige verden.

Selvransakelse er velkommen

Rolfsen oppfordres av dagens unge generasjon til å stikke fingeren i jorden og realitetsorientere seg.

Jeg hilser velkommen enhver form for selvransakelse, men ikke latterliggjøring, håning og stigmatisering av en minoritet.

Motivet må være å ta et oppgjør med en ukultur i forbedringsøyemed, og ikke krenking av en minoritet for å skape blest om sin film.