Kort sagt, onsdag 28. mars
Utagerende ungdom, Sylvi Listhaug, «late» studenter, Trumps toll og bevaring av Slemdal. Dette er dagens kortinnlegg.
Den nødvendige foreldrestemmen
Når vi hører om utagerende ungdommer under 18 år, spør vi oss selv: «Hvor er foreldrene?»
Det er udiskutabelt at det er de foresatte som har oppdrageransvaret for barna. Men spørsmålet blir: Hvor stopper foreldrenes ansvar og hvor begynner samfunnets ansvar? Hvem er ansvarlig dersom en 13-åring begynner å utøve vold mot andre? Eller at en 16-åring dras mot en gjeng som kynisk utnytter andre menneskers svakheter? Er det primært politiet, skolen, barnevernet eller andre offentlige aktører som skal gjøre noe her? Vi mener at foreldrene må ta mer plass i dette arbeidet.
Dessverre er det altfor mange foreldre som føler seg maktesløse i arbeidet med egen ungdom. Ungdommen lyver kanskje om hvor kveldene eller nettene tilbringes. Det er kanskje ikke noe alternativ for disse foreldrene å aktivt be om hjelp fra barnevernet, da barnevernet blir sett på som fienden som bare er ute etter å lage bråk. Det er synd.
Spørsmålet blir da hvordan vi som samfunn kan nå disse foreldrene? Dersom barnevernet kun i begrenset grad kan komme inn og oppnå tillit, hvem kan da gjøre det? Skolen gjør sitt, og lærerne prøver å gjøre sitt beste. Andre aktører kommer inn som deler av laget rundt eleven. Men vi vet at dette laget ikke alltid lykkes.
For vår del ligger en del av nøkkelen i skoleklassen. I en normalklasse dreier det seg om ca. 50 voksne som kan jobbe sammen for å inkludere alle elevene. Bry seg og hjelpe hverandre. Være den landsbyen det er snakk om når man sier «It takes a village to raise a child».
Saja Al-kaabi og Raymond M. Kristiansen, foreldre til 1.-klassinger ved Vestli Skole
Den som har vært klok i disse dager, er Sylvi Listhaug
Jeg er skremt over hvordan opposisjonspolitikere kan oppføre seg mot en dyktig kvinne som sier det de fleste av oss mener. Nå har de hausset opp noe Jonas Gahr Støre startet på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015, der han eplekjekt sa at vi burde ta imot 10.000 syriske flyktninger.
Det lyttes ikke til PST. Det som også er skremmende er at KrF, et mikroparti under sperregrensen som burde vært radert ut av kartet, får slik makt på vippen. Her må vi gjøre noe med valgordningen og systemet. Dette er ikke troverdig i folks øyne.
Den som har vært klok i disse dager, er nettopp Sylvi Listhaug. Hun ville ikke sette Norge over styr. Se på avisene og TV, der rødegardister har fyrt oppunder venstresiden med all mulig kritikk mot høyresiden, skal ikke de være nøytrale og ærlige?
Det sies at vi får de politikere vi fortjener. Det er jeg ikke enig i. Vi får de politikerne folket stemmer på av gammel vane og blåkopi. Det er altfor få engasjerte og samfunnsinteresserte personer som følger med på det som skjer med- og i Norge. Skulle ønske dere kom aktivt på banen. Glem det som står i avisene, de er alt for ensporet og farget.
Tom H. Larsen
Kraftig retorikk ble brukt for å vekke politikerne
Det har kommet betimelige kommentarer og svar på vår kronikk. Ingen skal kalles jenter når de er transgutter, slik Vetle Mikkelsen presiserer 23. mars, og forsvarlig helsehjelp skal ytes uten diskriminering, slik Anniken Sørlie skriver i sitt kronikksvar.
Kraftig retorikk og språkbruk ble brukt av kronikkforfatterne for å vekke våre helsepolitikere, som har bestemt at det skal være en nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme. For hvem skal ta ansvaret for dem som starter opp behandling utenfor den nasjonale behandlingstjenesten, spurte vi Høie?
Bent Høie skriver mye bra i sitt svar 26. mars, men kommenterer hverken økningen eller behandling utenfor den nasjonale tjenesten som han har ansvaret for. Alle er enige i å gi god og nødvendig helsehjelp, men ansvaret for kvalitetssikring kommenteres fortsatt ikke av vår helseminister. Dermed sier Høie «ja takk, begge deler» og forventer at fagfolk innenfor hans nasjonale tjeneste skal fortsette behandling startet opp utenfor tjenesten.
Ja, for mange unge transpersoner er kjønnsbekreftende behandling livreddende helsehjelp, men kronikkforfatterne ønsker en videre samfunnsdebatt knyttet til hva den eksplosive økningen skyldes og hvor ansvaret for behandling skal ligge.
Anne Wæhre, overlege, Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) og Alexander Tønseth, klinikksjef, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi
Professorer som kjefter på studenter
Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen fremstiller i sin kronikk 23. mars dagens studenter som en gruppe late, tafatte og uinteresserte mennesker som går gjennom universitetets kjøttkvern uten mål og mening. Men begge har neglisjert sitt eget ansvar som formidlere.
Realiteten er at enkelte professorer nekter å gi studentene ressurser de har krav på, fordi de driver en protest mot teknologi. Jeg, og flere jeg kjenner, har hatt undervisere som nekter å lage semesterplaner, bruke Power Point, lage podkast av forelesningen og lage sensorveiledninger.
Å gi studentene gode ressurser handler ikke om «snillisme». Det handler om at det burde være et mål for akademia å ha forskning og kunnskap tilgjengelig for alle. Det er formidlernes ansvar å opprettholde et slikt tilbud.
Og nei, ingen krever at professorene skal underholde noen. Derimot må man kunne kreve at professorene skal være motiverende. Det er tydelig at flere av professorene underviser fordi det er plikt, ikke fordi de liker å formidle. Derimot velger man å legge skylden på late studenter.
Det må også poengteres hvor ekstremt hårreisende det er at to professorer sier at helt vanlige studenter vil bli desillusjonerte, bitre og innvandringsfiendtlige. Jeg vil gjøre dette helt tydelig: Taperne i norsk arbeidsliv er ikke universitetsutdannede. Vi trenger dyktige folk i alle ledd av samfunnet, om de så vil jobbe i veivesenet, Stortinget eller i FN.
I stedet for å jobbe mot studentene, foreslår jeg at Knutsen og Hagtvet heller blir på lag med studentene for å finne gode løsninger.
Det vi tvert imot får, er kjeft. Og så lurer dere på hvorfor studenter ikke vil møte opp til forelesning.
Una Pasovic, statsvitenskapstudent, Universitetet i Oslo
Norge trenger handel mer enn Trump gjør
Vi får håpe at Aftenpostens kommentator Ola Storeng får rett når han i sin kommentar 26. mars hevder at det neppe blir en handelskrig, fordi Trump har skjønt at han trenger venner.
Men når Trump på kort tid har skiftet ut de fleste moderate kreftene i Det hvite hus og erstattet dem med hauker og økonomiske nasjonalister, er det liten grunn til optimisme. Selv om hans forhandlingstaktikk er å gå hardt ut, vil selv moderate versjoner av hans straffetoll få stor betydning. Andre land vil komme med mottiltak, og vi kan få en negativ spiral som er dårlig for verdenshandelen.
Også USA blir skadelidende, men er i kraft av sin størrelse mindre utsatt enn små land, som Norge. Nå ser vi hvor sårbare vi er. Vi ble ikke engang unntatt fra straffetollen, slik EU ble. Dermed blir vår eksport av aluminium til USA utsatt for en toll på ti prosent.
Vi kan ikke gjenta for ofte hvor avhengig Norge er av handel. I 2017 tilsvarte eksporten hele 35 prosent av BNP, mens importen tilsvarte omtrent 33 prosent. Når vi inkluderer den indirekte eksporten, er 30 prosent av sysselsettingen i små og mellomstore bedrifter knyttet til eksport.
Våre bedrifter trenger markeder, ikke Trumps proteksjonisme.
Tore Myhre, avdelingsdirektør, NHO
Bevaring av Slemdal
Etatsdirektør i Oslos plan- og bygningsetat, Ellen de Vibe, skriver i Aftenposten 21. mars at beboere på Slemdal skal få delta i en samspillsgruppe som skal ta aktivt del i planene for fortetting av området. Begge de områder som etaten har foreslått innlemmet i områdereguleringen, medfører at en rekke hjem må rives dersom det skal bli plass til å bygge høyere og tettere.
Vi har tidligere sett at det settes i gang ukontrollerbare prosesser hvor utbyggere kjøper opp deler av et område når et småhusområde settes på fortettingsliste. Det kan føre til at bomiljøer blir preget av utrygghet, og det kan gå ut over folks livskvalitet. Da hjelper det lite at de Vibe sier at de i dag ikke vet om de vil anbefale eller fraråde noen av utbyggernes forslag. Skaden kan allerede være skjedd.
Ingen vil være uenig i at det er behov for å oppgradere senterområdet og gjøre krysset ved T-banen sikrere og bedre. Men fra å utbedre dette til å foreta en så stor arealmessig omfattende avgrensing som det etaten her har gjort, er jeg uenig i. En slik beslutning burde i så fall ha blitt fattet av Oslo bystyre, ikke av en etat.
Jeg har derfor fremmet forslag for bystyret om at planområdet skal avgrenses til Slemdalkrysset og senterområdet slik at småhusområdene bevares.
Camilla Wilhelmsen, Nestleder i byutviklingskomiteen (Frp), Oslo bystyre
