Debatt

Gi gjerne pupp, men ikke på grunn av helsegevinstene | Andresen, Huitfeldt og Sterri

  • Martin Andresen
    Forsker med PhD i samfunnsøkonomi
  • Ingrid Huitfeldt
    Forsker med PhD i samfunnsøkonomi
  • Aksel Braanen Sterri
    Stipendiat i filosofi, Universitetet i Oslo
Fra venstre: Martin Andresen, Ingrid Huitfeldt, debattens kjerne og Aksel Braanen Sterri.

Når kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, bør Helsedirektoratet formidle usikkerheten fremfor å komme med skråsikre påstander om ammingens helsegevinster.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helsemyndighetene kommer med påstander om ammingens helsefordeler som de ikke har dekning for, påpekte vi i et innlegg i Aftenposten.

Både Helsedirektoratet, ved Ellen Margrethe Carlsen, og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA), Anne Bærug, avfeier kritikken. Beklageligvis illustrerer de snarere problemene vi tar opp, fremfor å tilbakevise kritikken vi kommer med.

  • Hør vår podkast Forklart om debatten om tredelt foreldrepermisjon:

Ammingen eller andre forhold?

Vi er alle enige om at det går bedre med barn som ammes enn barn som ikke ammes. Men vi kan ikke være sikre på om forskjellene skyldes ammingen eller andre forhold, som barnets genetikk eller oppvekstvilkår.

Både Carlsen og Bærug mener vi har grunn til å tro at det er ammingen som er avgjørende, siden studiene de lener seg på, sammenligner mødre med lik utdanning, inntekt og andre forhold som antas å kunne påvirke resultatene.

Men som vi påpekte i vårt innlegg, er dette en mye vanskeligere øvelse enn de skal ha det til. I slike studier kan vi aldri sikre oss mot at mødre og barn er ulike på måter som ikke forskerne kan forutse og ta høyde for. Så lenge nesten alle studiene har de samme svakhetene, hjelper det heller ikke at oversiktsartikler som tar for seg mange av disse studiene, finner de samme resultatene.

Carlsen og Bærug peker imidlertid på funn fra medisinsk grunnforskning som underbygger at ammingen har de lovede virkningene. Men om dette var tilfelle, bør studier hvor en sammenligner mødre der det er så godt som tilfeldig hvem som ammer, vise at ammingen har disse fordelene. Det gjør de i liten grad.

Les også

Kvinner føler seg regelrett mobbet under svangerskapet og i barselperioden. Av andre kvinner! Hva er det vi driver med? | Marianne Jemtegård

Det som ikke blir besvart

En bør være forsiktig med å påstå at amming har positive virkninger når studier som er best egnet til å fange dem opp, ikke finner dem. Vi merker oss at hverken Carlsen eller Bærug svarer på denne sentrale delen i vår kritikk.

Det er mange gode grunner til å amme. Det er trøst, kos og mat på samme tid; det er miljøvennlig og billig; og i mange tilfeller enkelt. Vi utelukker heller ikke at fremtidig forskning vil finne flere positive virkninger av amming. Føre var-prinsippet taler også for å ikke slutte å anbefale amming selv om vi mangler bevis for konkrete helsegevinster.

Vi trenger derfor ikke at Helsedirektoratet kommer med skråsikre påstander om ammingens helsegevinster. Når kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, bør de snarere formidle usikkerheten. Dette er viktig, ikke minst fordi det er helt essensielt at vi kan stole på helsemyndighetenes råd i kontroversielle spørsmål som vaksiner, rusmidler og kosthold.

Les mer om

  1. Amming
  2. Debatt
  3. Pappaperm
  4. Fødsel