Abortkampen er ikke over. Bent Høie fortsetter kampen i det skjulte.

Hvis Bent Høie (H) respekterer rettsstatens grunnregler, bør han trekke sin instruks til abortnemndene.

Det virker tydelig at Høyre og Bent Høie vil tekkes KrF i abortspørsmål. Men selv ikke med KrFs støtte blir minister Høie Gud: Han kan ikke bestemme om et foster vil være levedyktig eller ikke.

Likevel har Høie og Helse— og omsorgsdepartementet i instruks til abortnemndene vedtatt at et foster som har passert 21 uker og seks dager er levedyktig. I tillegg ønsker Høie og departementet å fastslå det samme i forskriften til abortloven.

Lovteksten er klar: medisinskfaglig vurdering avgjør

Abortloven § 2 fastslår at abort ikke kan skje hvis det er «grunn til å anta at fosteret er levedyktig». Det følger klart av lovteksten at hvorvidt fosteret er levedyktig beror på en medisinskfaglig vurdering. Og departementet uttrykte det samme i lovens forarbeider: Abortnemnder må «ut fra alle foreliggende opplysninger avgjøre om fosteret er levedyktig eller ikke».

Lovens krav er videre at det må være «grunn til å anta» at fosteret er levedyktig. Dette er en klassisk juridisk formulering som normalt må forstås slik at det kreves sannsynlighet; det må være mer sannsynlig at fosteret vil overleve enn ikke, dersom det skulle bli forløst på tidspunktet abort vurderes.

Det er altså etter loven ikke slik at det er den til enhver tids gjeldende «mirakelbaby» som avgjør om abort skal innvilges eller ikke.

Demokratiets spilleregler er ganske enkle på dette området: I henhold til Grunnloven er det Stortinget som er vår lovgiver. Regjering og departement må derfor selvsagt forholde seg til de lover som Stortinget har vedtatt og kan hverken i rundskriv eller forskrift forby abort av et foster som ikke er levedyktig.

Dersom en medisinskfaglig vurdering konkluderer med at et 22-uker gammelt foster ikke er levedyktig, sier loven at abort fortsatt er tillatt i henhold til de ordinære, strenge vilkårene for senabort.

Høie bør trekke sin ulovlige instruks til abortnemndene

Senaborter reiser krevende etiske spørsmål om livets begynnelse som hører hjemme på politisk nivå. At lovens yttergrense for abort krever en medisinskfaglig vurdering, har tidligere vært kritisert fordi det åpner for forskjellsbehandling.

Blant annet foreslo Voll-utvalget, som utredet endringer i abortloven tidlig på 90-tallet, at det skulle settes en absolutt grense ved 21 uker. Dette ble ikke vedtatt av Stortinget.

Men det er altså etter vår statsforfatning nettopp Stortinget som må endre denne regelen, og det er også all mulig grunn til at denne typen vanskelige etiske grunnlinjer i vårt samfunn fastsettes av våre folkevalgte, ikke av byråkratene i departementet eller som følge av hestehandler bak lukkede dører i regjeringskontorene.

Hvis Høie respekterer rettsstatens grunnregler, bør han snarest trekke sin ulovlige instruks til abortnemndene og legge forskriftsendringen på is.

Twitter: @hfmarthinussen

Mer om abort og abortlov:

Allmennleger og gynekologer om senaborter:

Helseministeren presiserer øvre abortgrense:

Bent Høie ville endre abortloven i 2013:

En far skriver: