Debatt

Kosmetisk kirurgi kan være god medisin | Rosenberg og Ausen

  • Bjørn E. Rosenberg
    leder, Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi, NFEP
  • Kjersti Ausen
    leder, Norsk Plastikkirurgisk Forening, NPKF
De fleste pasienter er over 40 år, og kun en fjerdedel er under 30. Dette står i kontrast til mediebildet, men stemmer godt med hva vi ser i norsk praksis, skriver innleggsforfatterne.

Det at noen opplever egen kropp som et fysisk eller utseendemessig hinder, må tas på alvor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er enighet om at markedsføring av estetiske inngrep rettet mot unge er uetisk og ikke bør forekomme. Den oppvoksende generasjon må ikke påføres usunne kroppsidealer, og en debatt rundt kosmetisk praksis er fornuftig.
Kosmetisk kirurgi er strengt regulert i Norge.

Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep fra 2005 forbyr blant annet bruk av før- og etterbilder og ladet språk. I tillegg til Legeforeningens etisk regelverk har Norsk Plastikkirurgisk Forening egne etiske regler for utøvelsen av kosmetisk kirurgi.

Dette sikrer at en avgjørelse om å foreta et kosmetisk inngrep skjer ut fra saklig og faglig forsvarlig informasjon.

De senere årene har man sett en voldsom vekst innen ikke-kirurgiske kosmetiske behandlinger, skriver innleggsforfatterne.

Voldsom vekst

De senere årene har man sett en voldsom vekst innen ikke-kirurgiske kosmetiske behandlinger. Dette omfatter injeksjonsbehandlinger, fettsmelting osv.

Det finnes ikke kompetansekrav til behandlere, og kjennskap til markedsføringsregler synes mangelfull. NFEP har jobbet for innføringen av et regelverk for å sikre et høyt faglig nivå og god etikk i slik praksis.

Kosmetisk kirurgi er ikke noe nytt. Tall fra SSB i 2008 viste at nær 5 prosent av nordmenn hadde gjennomgått et kosmetisk inngrep. Nyere tall mangler for Norge, men i USA har antall inngrep vært stabilt de senere årene.

De fleste pasienter er over 40 år, og kun en fjerdedel er under 30. Dette står i kontrast til mediebildet, men stemmer godt med hva vi ser i norsk praksis. Våre pasienter er vanlige, voksne mennesker.

Les også

Kristin Gjelsvik: Lepper så store at de knapt klarer smile. Botox i ikke-eksisterende rynker. Puppejobber og neseoperasjoner. Hva får unge jenter til å gjøre sånt?

Vanskelig å være dommer

Forskning på kosmetisk kirurgi viser positive og varige resultater av behandling, gitt at rett pasient får riktig behandling og på riktig indikasjon. Å stille seg som dommer over andres behov og ønsker, er vanskelig.

Det at noen opplever egen kropp som et fysisk eller utseendemessig hinder, må tas på alvor og kan kreve behandling. En hengende mage eller store mannepupper kan gi psykiske og fysiske begrensninger i livsførsel uten at det defineres som sykdom innen det offentlige helsevesen.

Tilfredshet med egen kropp er en del av god helse, og kirurgi kan for mange gi bedret livskvalitet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Plastisk Kirurgi
  2. Medisin
  3. Helsepolitikk