Debatt

Indoktrinering pågår i skogen | Gjermund Andersen

  • Gjermund Andersen
    leder, Naturvernforbundets skogutvalg

Gjermund Andersen er leder i Naturvernforbundets skogutvalg. Foto: Ingar Storfjell

Det eksisterer et budskap om at vi må hugge og hugge for å redde klimaet. Det stemmer ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skognæringen gjentar og gjentar: «Vi må øke hugsten for å redde klimaet!»

Problemet er at økt hugst ikke er positivt for klimaet, men negativt. Det tar 100–200 år før økt hugst gir en teoretisk klimagevinst, mens vi i mellomtiden får økte utslipp av karbon fra hugstavfall og jordsmonn.

Å erstatte andre produkter med produkter fra skogen, endrer ikke bildet vesentlig.

Skogbrukets klimainnspill domineres av et næringsvennlig løsningsregime der tiltakene som anbefales, har stor nytte næringsmessig, men i mange tilfeller negativ effekt på klimaet. Budskapet om økt hugst hamres inn, til tross for kunnskapen om dette tiltakets negative klimaeffekt.

Det hele dreier seg tilsynelatende om en bevisst og langsiktig indoktrinering.
Skal vi ta klimagrep i skogen, må vi hele tiden tenke på hva som beholder en størst mulig mengde karbon i skogøkosystemet.

Les også

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen: Regnskogsatsingen gir resultater

Da er det tre tiltak som peker seg ut:

La plantasjeskogen bli vesentlig eldre før den hugges.

Mens granen fra naturens side kan bli flere hundre år, er det nå vanlig å hugge skogen når den er rundt 60 år gammel. Ved å utsette hugsten to–tre tiår, kan vi unngå store karbonutslipp.

• Plukkhugst i stedet for flatehugst.

Det reduserer utslippene, bevarer produksjonsapparatet og ivaretar de livsviktige mikroorganismene i jorden. Med normal tynningsstyrke blir karbontapet minimalt, og produksjonen gjenopptas raskt.

• Økt skogvern.

Selv om det i en skog er balanse mellom at trær kommer til og forsvinner, hoper det seg kontinuerlig opp ikke-nedbrutt organisk materiale i skogsjorden. All organisk jord i landet er et resultat av denne opphopningen etter istiden. Verneområdene er stabile klimareservoarer.

Et effektivt klimaskogbruk fordrer ikke økt hugst, men det fordrer en overgang til produksjon av varig kvalitetsvirke. Det må skje på måter som sikrer at skogens karbonlager ikke minskes, men økes.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skogvern
  2. Klima
  3. Miljø

Relevante artikler

  1. NORGE

    Viktigste klimatiltak: La norsk natur i fred

  2. VITEN

    Norske fjell gror igjen i et varmere klima

  3. NORGE

    Skogbruket: Kjøp tre. Dropp plast. Redd verden.

  4. VERDEN

    Enorm regnskog vernes. Men er det tidsnok?

  5. DEBATT

    Det er ingen grunn til å grønnvaske biffen

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. mai