Debatt

Kort sagt, mandag 20. august

  • Debattredaksjonen

Kunstig intelligens, elevers overgang til videregående skole, behandling for diabetikere og forholdene for tibetanerne. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ja, takk til felles innsats for en ansvarlig utvikling av kunstig intelligens
I innlegget «Dine data i våre hender», etterlyser konsernsjef Sigve Brekke i Telenor en bredere debatt om etikk og kunstig intelligens (KI). Det er prisverdig.
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nylig bedt norske forskningsmiljøer gi innspill om KI og etikk. Vi spør blant annet: Hva ser dere som positive muligheter? Ser dere bekymringsfulle sider ved utviklingen? Hvilke forskningsetiske spørsmål gjør seg gjeldende i KI-forskning, inkludert deres egen?

Utviklingen på feltet byr på enorme muligheter, men også utfordringer. Derfor har det kommet en rekke strategier og etiske retningslinjer, blant annet i Europa og USA.

Internasjonalt dominerer private amerikanske selskaper forskning og teknologiutvikling, og også i Norge foregår mye av utviklingen i – eller i tett samspill med – næringslivet. Det er også her videre bruk av forskningen ofte skjer. Derfor må næringslivet på banen, og Brekkes artikkel er et lovende utgangspunkt.
NENT håper på mange innspill, også fra Telenor, slik at vi sammen kan øke bevisstheten om forskningsetiske aspekter ved KI, fremme god og ansvarlig KI-forskning og legge til rette for en opplyst offentlig debatt.

Helene Ingierd, Sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi


Ulike elever, ulike løsninger

Helene Skjeggestad skrev 16. august godt om behovet for nye løsninger for elever som sliter med overgangen fra grunnskole til videregående.

Videregående skole kan ikke være et «sink or swim»-prosjekt. Vi kan ikke akseptere at noen elever allerede første dag i VG1 i praksis er en del av frafallsstatistikken. Motorveisystemet Skjeggestad beskriver, der alle skal kjøre like raskt i samme retning, må endres.

Derfor foreslår vi i Oslo Venstres programkomité å teste ut et 11. skoleår for dem som trenger det, å etablere intensivkurs i enkeltfag og tiltak for en mer sømløs overgang.

Vi tror på ulike løsninger for ulike elever, også i organiseringen av skoleløpet. Derfor vil vi tilby flere ulike måter å ta videregående på; som privatist, deltidselev, i voksenopplæring, i kombinasjon med jobb, på lengre eller kortere tid. Kombinert med mer fleksibilitet, for eksempel med forskjøvet skoledag og fleksitid, kan vi skape en skole som er tilpasset flere. Det viktigste er ikke hvordan man lærer det eller at alle lærer det samtidig. Man skal ikke måtte ta motorveien for å lykkes i skolen.

Hallstein Bjercke Venstres gruppeleder i Oslo bystyre


Kjære Bent Høie,

Ville du foretrekke 200 stikk i fingertuppene pr. måned eller to i overarmen? Ville du foretrekke å unngå sterke følinger og besvimelser, eller synes du det er greit å svime av en gang imellom? Svaret er gitt.

Voksne diabetikeres får likevel ikke dekket utgifter til Freestyle Libre. Siden 2014 har du behandlet saken etter ni (!) spørsmål i Stortinget fra Kjenseth (V, november 2016, august 2017), Kjerkol (Ap, juli 2017, mars 2018, mai 2018), Wold (Frp, september 2017), Wilkinson (SV, januar 2018, mars 2018) og Grøvan (KrF, april 2018).

Om vi skjærer gjennom den byråkratiske tåken (se: freestylediabetes.no), kan vi konstatere følgende:

  • Freestyle Libre er billigere i bruk enn konvensjonell stikkmåling.
  • Hindring av alvorlige følinger gir økonomiske gevinster og bedre livskvalitet.
  • Dagens ordning rammer bare pasienter som ikke har råd til å betale selv (årlig kostnad ca. 20.000 kroner).
  • Produktet er godkjent for refusjon i Sverige, Finland, Danmark, Belgia, Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike og Storbritannia.

Kjære Bent, skjær gjennom nå og gjør dette produktet tilgjengelig for alle diabetikere, ikke bare barn under 18 år.

Sverre Hope, frustrert diabetiker


Vi fordømmer krenkelsene av tibetanerne

Den norske Tibet-komité setter pris på at Aftenposten belyser Kinas behandling av landets minoriteter. Den vilkårlige fengslingen og tvungne omskoleringen i Xinjiang er en virkelighet tibetanere også har levd med siden Folkets frigjøringshær okkuperte Tibet i 1950.

Tibets offisielle språk er nå kinesisk, og som i Xinjiang har statlige kampanjer og incentiver for å få hankinesere til å flytte til Tibet lykkes, og tibetanere finner seg selv og sitt land totalt dominert av kinesere i språk og kulturelt. ​

I 2016 gikk tibetaneren Tashi Wangchuk rettens vei for å beskytte det tibetanske språket. Han ble fengslet og anklaget for angrep på den kinesiske stat, og dømt til fem års fengsel for «forsøk på å splitte Kina». FN, Amnesty og PEN har appellert for frigivelse, uten hell.

Retten til å praktisere egen religion fungerer i praksis ikke. Tibetanske buddhistiske klostre er under streng kontroll. Å ha et bilde av tibetanernes religiøse overhode, HH Dalai Lama, straffes strengt.
Vi i den norske Tibet-komité fordømmer krenkelsene som skjer i begge regioner.

Tsomo Svenningsen og Merethe Lind Jodalen, Den norske Tibet-komité

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Teknologi
  4. Debatt
  5. Kina
  6. Tibet
  7. Xinjiang