Debatt

Mediene har ulveblod på hendene | Siri Martinsen

  • Siri Martinsen, leder, NOAH – for dyrs rettigheter

Den største nedslaktingen av kritisk truede ulver siden fredningen pågår denne vinteren. Har mediene en rolle i deres dødsdom? spør Siri Martinsen. Ulven på bildet ble skutt i Brumunddal i januar i fjor. Pedersen, Terje / NTB scanpix

Etter et år med sterk ulvehets i mediene har vi nå den største nedskytingen av ulv etter fredningen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den største nedslaktingen av kritisk truede ulver siden fredningen pågår denne vinteren. Har mediene en rolle i deres dødsdom?

Ansvaret for den pågående massive ulvejakten er delt mellom Stortinget, som har satt et minimalt bestandsmål som en øvre grense for antall ulver i Norge, og Regjeringen som bruker skohorn på Bernkonvensjonen for å definere det som en «vesentlig offentlig interesse» å skyte flest mulig ulver.

Negativ vinkling dominerer

Men en annen aktør baner vei for disse politiske krumspringene – mediene. Hvis man ser på medienes dekning av ulv i fjor, ser man et klart bilde av at dekning med negativ vinkling dominerer.

Man ser redaksjonelle grep som er egnet til å skape frykt uten å supplere med kunnskap, eller hvor redaksjonell ordbruk er negativ – f.eks. om ulv som «lusker», «herjer» eller kalles «drapsulv».

Kildene som er brukt, er også overveiende negative til ulv. For riksavisene er det ingen vågal påstand at lokalbefolkningen i ulveområder som er positive til ulv, er sterkt underrepresentert.

Klare særinteresser

Enkeltpolitikere med klare særinteresser fikk derimot stort rom til påvirkning. Høyre-politiker Gunnar Gundersen, eier av firmaet Jaktopplevelser AS, er eksempel på dette.

Siri Martinsen, leder, NOAH – for dyrs rettigheter NOAH

Som Glåmdalen (26. august 2017) skriver: «Elgen skulle sikre noe økonomisk påfyll til full stortingspensjon, men ulven har fratatt ham mye av denne forventede tilleggsinntekten». Gundersen fikk god tilgang til mikrofonene, mens menneskene som bor i ulvesonen og ønsker ulven velkommen, nærmest var usynlige.

Hvorfor hører man ikke mer fra flertallet som vil ha ulv i norske skoger? De som utgjør hele 60 prosent, også i områder med ulv?

Vil de ikke finne kildene?

NINAs undersøkelser viser at hele 35 prosent av disse liker godt at ulven finnes der, og bare 13 prosent misliker det sterkt.

Forskerne forteller oss at det er en større tilbakeholdenhet hos dem som er positive til ulv – delvis grunnet direkte hets i små lokalmiljøer, men også ganske enkelt for å bevare fred og fordragelighet i nabolaget.

Likevel burde ikke journalister ha problemer med å finne frem til kilder som ønsker å forsvare ulven lokalt. Kan det være at de rett og slett ikke vil finne dem? Det ville forkludret det klare bildet av «de som har skoa på» mot «de som drikker kaffe-latte innenfor ring 3».

Alvorlige konsekvenser

Senterpartiets valgkamp var basert på denne skillelinjen, og mediene gjenfortalte deres narrativ.

Men forskerne fra NINA har følgende kommentar innskrevet i sin undersøkelse: «Mens dette skrives, er Trygve Slagsvold Vedum på TV. (...) Premisset han legger til grunn, er at folk som lever i områder med ulv, ikke ønsker å ha den der. Han finner liten støtte for en så generell påstand i resultatene fra denne undersøkelsen.»

Husker du melkekartongdebatten fra november? Les saken her:

Les også

Tine nekter å felle juleulven

Har medienes skjeve negative omtale av et kritisk truet dyr noen praktiske konsekvenser? Svaret er dessverre ja.

En spansk studie fra 2016 viser at mediene selv driver frem nedskyting av truede rovdyr. Det var en klar sammenheng mellom antall nyhetsoppslag og antall ulver drept i skadefelling. Desto flere ulvefiendtlige artikler, desto flere ulv ble skutt, uavhengig av skader på beitedyr. Og som en skjebnens ironi viste studien at flere skutte ulver ga flere skader på beitedyr året etter.

Ulvemotstandere får massiv dekning

Forskerne av studien mener at andre strategier enn skyting må på banen, og at «dette gjør det også aktuelt å se nærmere på rollen til mediene og opinionsdannere som potensielle forsterkere eller drivere av konflikt rundt ville dyr: mediene ser ut til å drive frem nedskytingsinitiativer.»

Så også i Norge: Etter et år med sterk ulvehets i mediene – for å si det rett ut – har vi nå den største nedskytingen av ulv etter fredningen, helt uavhengig av «skadepotensial» på beite.

I fjor demonstrerte ulvemotstandere og fikk massiv dekning i mediene. Det blir interessant å se hvordan mediene vil dekke NOAHs mobilisering for ulvene 20. januar, og hvordan man fremover har tenkt å la det ulvevennlige flertall i distriktene komme til orde. Det er betimelig å spørre seg: Hvordan ville norsk rovdyrpolitikk vært i dag om mediene ikke hadde inntatt rollen som konfliktdrivende part?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Flere saker om ulven:

  1. Les også

    Skuffelse og lettelse over at ulvejakten ikke stanses

  2. Les også

    To nye ulver skutt i Østerdalen

  3. Les også

    Ulvemotstandere reagerer mot turtøyprodusent

  4. Les også

    Ulv! Ulv! Tegning av ulv!

Les mer om

  1. Ulv

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Hver tredje nordmann deler det islamofobiske tankegodset til Breivik

  2. KULTUR

    Koronapandemien blir trolig tidenes mest omtalte mediehendelse

  3. KRONIKK

    Mediene er med på å skape press om å endre en streng, norsk bioteknologilov

  4. KRONIKK

    Kronikk om pressens dekning av flyktningkrisen: - Interessante forskjeller mellom Norge og andre europeiske land

  5. KULTUR

    Forsker: – Oppsiktsvekkende at mediene nå gransker hverandres arbeid

  6. KRONIKK

    Forskere: Lokaljournalistikk er viktig for lokaldemokratiet