Debatt

Kort sagt, onsdag 3. januar

Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kidnapping av «norsk»

I eit innlegg i Aftenposten fredag 22. desember reagerer Trond Vernegg sterkt på at eg meiner det er frekt av Riksmålsforbundet å lufte tanken om at omgrepet «norsk» skal tyde riksmål/moderat bokmål, mens «nynorsk» skal gjelde nynorsk. Same kva adjektiv ein vil bruke på det, så meiner eg uansett at eit slikt terminologiskifte vil vere ei kidnapping av termen «norsk». Det vil i så fall tyde ei alvorleg maktforskyving mellom målformene.
Det overordna omgrepet «norsk» femnar om to skriftspråk, bokmål og nynorsk og alle dei norske dialektane. Det er ikkje til å nekte for at bokmål bygger på dansk-norsk språktradisjon, og at nynorsk har blitt til på grunnlag av Ivar Aasens systematisering av dialektane på 1800-talet. Nynorsk er det skriftspråket som tar best vare på dialektane.

At eit skriftspråk er prega av dansk, er ikkje noko skjellsord for meg, det er berre ei påvising av faktiske, historiske tilhøve. I 1929 var namna på målformene oppe til avrøysting i Lagtinget. Da vann «bokmål» med berre éi røyst mot «dansk-norsk».
Så er spørsmålet om Riksmålsforbundet verkeleg vil gå inn for som aktiv politikk å endre nemninga «bokmål» over til «norsk»? Det håpar eg Vernegg og forbundet kan klargjere så fort som råd. Noregs Mållag lovar motstand - norsk er mykje meir enn det konservative bokmålet Vernegg forfektar.

Magne Aasbrenn
Leiar i Noregs Mållag


Nådeløst om skatteinnkreving

27. desember skriver Aftenposten nedsettende om spanske myndigheter i saken om skattejakt i Spania. En norsk skatterådgiver og en syndende Spania-pensjonist beklager forsømmelsen. Overskriften hevder at skattejakten er «intens» og «storstilt», med rådgiveren som hovedkilde: «spanske myndigheter har utvist en aggressivitet som vi ikke har sett maken til … nå slipes knivene.»

At Marbella har begynt å kreve inn skatter er ikke aggresjon. Utleie av feriehus er en viktig del av turismen der. Digitalisering av skatteetaten i Spania presenteres som en ulempe og «spanske myndigheter er nådeløse» – fordi de ilegger restskatt, renter og bot. Hvorfor skriver journalisten at spanske myndigheter «slår kloa i» norske pensjonister? Mange nordmenn i Spania betaler skatt, men problemet er at en del nordeuropeiske pensjonistmigranter ikke betaler skatt. Artikkelen mistenkeliggjør spanske myndigheter som nå prioriterer skatteinnkreving uten at det går spesielt ut over nordmenn. Her blir det mest nådeløse journalistens fremstilling.

Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo,

Universitetet i Stavanger, arbeider med en doktoravhandling om nordmenn i Alicante 1965-2014


Nei, ikke nys i albuen!

Det vises til innlegg i Aftenposten 28. desember vedrørende uvanlig dårlig effekt (ca. 10 prosent) av årets influensavaksine. Influensavaksinen har vanligvis nokså lav beskyttende effekt (40-60 prosent) som varer knapt et halvt år etter vaksineringen. Vaksinen levert i endosebeholder og uten tilsatte ekstrastoffer, gir som regel få bivirkninger og anbefales generelt sett for pasienter med alvorlige hjerte-lungeproblemer og eldre personer. Fordi vaksinen er dårlig må det etableres godt smittevern i befolkningen og særlig for utsatte pasientgrupper. Det gjørs ved å holde seg i ro så lange man er influensasyk, ikke utsette andre for smitte, og ikke bruke eget tøy og påkledning som lommetørkle!

Folkehelsens anbefaling, at influensasyke mennesker (inkludert helsepersonell) skal «hoste og nyse i albuen» på eget tøy/uniform, er å be om stor smittespredning! Viruset og bakterier lever lenge i tekstiler og spres til miljøet og smitter andre. Et godt råd er å bruke engangs papirlommetørkle og vaske hender etterpå! Snørr, bakterier og virus på klærne er både ekkelt, uetisk og slett hygiene!

Bjørg Marit Andersen

dr med, professor i hygiene og smittevern


Hva har jeg ikke forstått?

I et innlegg 27. desember påstår KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan at dersom man hevder at lærernormen vil « … ta lærere fra barn i distriktene», « … viser man manglende forståelse for hva normen er».
Jeg har hevdet at siden det ikke finnes nok utdannede lærere til å fylle de 3000 stillingene det her er tale om, vil lærere i utkantene la seg friste til å søke disse stillingene der de blir opprettet, nemlig i sentrale strøk. Grøvan må forklare hva det er jeg ikke har forstått. I øyeblikket har 20 prosent av kommunene i Nord-Norge mer enn 20 prosent ufaglærte lærere, syv kommuner har mer enn 30 prosent. Tror Grøvan dette vil bedre seg som følge av lærernormen?

Karl Øyvind Jordell

professor, Universitetet i Oslo


Har Venstre spor av ryggrad?

Venstre begynner året med regjeringsforhandlinger. Hvis partiet vil gjøre noe som helst for dem som stemte på dem, må de kreve at innvandring og integrering deles i to felt, med hver sin statsråd.

At Sylvi Listhaug får drive partipolitisk, fryktskapende propaganda fra ministerhold, er en demokratisk katastrofe drevet av ren populisme. En integreringsminister skal integrere, ikke segregere. Opplyse, ikke tåkelegge. Samle, ikke splitte.

I 2018 trenger Norge en integreringsminister som gjør jobben sin. Har Venstre spor av ryggrad, sørger de for at vi får det!

Amalie Nilssen

Kristiansand


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter