Debatt

Fra #metoo til oss nå: Vi må gjøre mye mer | Marte Gerhardsen

  • Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda
Mektige menn over hele verden faller etter #metoo. Men skal resultatet bli likestilling og likeverd, må vi gjøre mye mer, skriver Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda.

Nå må vi tørke tårene og knytte nevene. Vi må komme oss opp på barrikadene igjen for likeverd og likestilling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

At sterke stemmer i fellesskap fordømmer uakseptable handlinger, har effekt. Men dersom #metoo skal bli den likestillingsrevolusjonen vi trenger, holder det ikke at ofre står frem, får støtte og at enkelte menn mister posisjon og makt.

Holdningene dannes når vi er unge

De holdningene #metoo har hentet frem i lyset, kommer fra et sted. De stammer fra den virkeligheten som barna våre vokser opp i.

Grunnholdninger og kjønnsidentiteten dannes når vi er unge. Disse holdningene utvikles videre i arbeids- og organisasjonslivet og former synet på hva som er greit og ugreit.

Først og fremst barn, ikke kjønn

Som barn får vi også vårt første møte med oppfatninger om kvinner og menns roller.

Selv om vi er et av verdens mest likestilte samfunn, er det tegn som tyder på at flere ting går i feil retning.

Jeg vokste opp på Stovner på 70-80-tallet. Jeg gikk i praktiske, lekevennlige klær (ofte i brunt og oransje), og vi var først og fremst barn, ikke kjønn.

I dag er situasjonen en annen. For et par år siden solgte butikkjeden Name It for eksempel blå bodyer med teksten «Adm.dir.» og rosa med teksten «Hjerteknuser».

Fra bodyer til russelåter

Kleskjedenes kjønnsroller er bare barnematen i forhold til det som møter jenter når de blir ungdommer. «Er du tretten er du med/Når du suger så gå ned» var budskapet i en russelåt i Bergen i fjor.

Når de kvinnelige ungdommene blir voksne og går inn i arbeidslivet, møter de helt andre holdninger enn menn. Nylig analyserte Fortune Magazine 250 evalueringer av toppledere. Mens 76 prosent av kvinnene fikk negativ tilbakemelding på sin personlighet (med beskrivelser som «skingrende, dømmende og skarp i kantene), fikk bare 2 prosent av mennene lignende karakteristikker.

#metoo er et rop om endring

Enda verre er det når stereotypiske oppfatninger av kvinner og menn danner grobunn for alvorlige og straffbare handlinger. Ungdataundersøkelsen viser at nesten hver tredje 18–19-årige jente en eller annen gang i livet har opplevd en kroppslig, seksuell krenkelse.

Les også

#powerblind: Hva makten gjør med oss (menn) | Pål Gulbrandsen

Også dette problemet ser ut til å øke. En Nova-rapport viser for eksempel økt tendens til at unge utsetter hverandre for seksuell vold.

#Metoo er et rop om endring. Men hvordan skal vi sørge for at tanke og ord blir til noe mer enn enkeltresultater? At vi går fra å fortelle historiene om det som har skjedd, til handling og endring i tiden som kommer?

Innsats i barnehage og skole

• For det første må vi jobbe mer med likeverd og respekt i barnehage og skole.

Likestillingen kommer ikke av seg selv, det kreves kunnskap og innsats hver dag, hele tiden.

Barnehager og skoler er forpliktet av lovverk til å jobbe for likestilling og mot stereotype bilder av kjønnene. Forskning viser at dette i liten grad gjennomføres i praksis. Kommunene har et pedagogisk ansvar for oppfølging, men mangler kontrollsystemer og bevissthet rundt problemstillingen.

Reager på barneprodukter

• For det andre må vi alle ta ansvar for å utfordre tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Det innebærer å reagere på produkter rettet mot barn som videreformidler stereotype kjønnsroller.

Det handler også om å vise barn av begge kjønn at de har akkurat de samme mulighetene og kan forfølge de samme interessene.

Likestilt arbeidsliv

• At kvinner og menn likestilles mer i arbeidslivet, vil bidra til mindre «gutteklubben grei»-tendenser og dårlig kultur.

Les også

Henrik Syse: Er det på tide å stille noen gammeldagse spørsmål om seksualitet og moral?

Det er viktig i seg selv at ikke våre muligheter begrenses av kjønn. Et mer likestilt arbeidsliv vil også bidra til at en kultur der det blir vanskeligere å trakassere kvinner.

Snakk om grenser

• I tillegg må vi lære barna våre om hvor grensen går. Barneombudet mener mye skjer rett og slett fordi ungdommene har for lite kunnskap om hva som er straffbart.

De har rettet en klar oppfordring til alle landets foreldre om å være mer «på». De må snakke med døtrene sine og grensesetting og de må snakke med sønnene sine om hva som ikke er greit og hva som er straffbart.

Vi må alle ta ansvar

#Metoo oppstår ikke i et vakuum. Alle bedrifter, organisasjoner og institusjoner må selvsagt etablere gode og trygge rutiner for varsling og oppfølging. Men det er ikke nok.

Som likestillingspionérene sa på 70 tallet: Nå må vi tørke tårene og knytte nevene.

Vi må alle ta et ansvar i de ulike rollene vi har som foreldre, venner, kolleger, tillitsvalgte og ledere, og komme oss opp på barrikadene igjen for likeverd og likestilling.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tankesmien Agenda
  2. Likestilling
  3. Arbeidsliv