Debatt

Bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Dette er vår nye strategi for integrering | Jan Tore Sanner

  • Jan Tore Sanner
    Finansminister (H)

Barn av innvandrerforeldre utgjør en stadig økende andel av fattige barn i Norge, skriver Jan Tore Sanner. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Mario Anzuoni / Reuters / NTB scanpix

Skal vi bevare et bærekraftig velferdssamfunn, må flere innvandrere i utdanning og jobb.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en ny undersøkelse fra IMDi kommer det frem at bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Nesten fem av ti mener det går dårlig.

Ja, vi har utfordringer som vi må ta tak i:

  • Kommunene har et stort ansvar for å integrere innvandrere gjennom sitt ansvar for opplæring. I noen kommuner kommer 8 av 10 i arbeid eller utdanning. I andre kommuner er det bare 3 av 10 som kommer videre.
  • Mange innvandrere står utenfor arbeidslivet. Det skyldes blant annet at mange mangler den formelle kompetansen som arbeidslivet etterspør.
  • Barn av innvandrerforeldre utgjør en stadig økende andel av fattige barn i Norge.
  • Vi registrerer flere henvendelser om barn, unge og voksne som utsettes for negativ sosial kontroll.

Dette skal vi gjøre noe med.

Allerede nå kan jeg peke på fire søyler i det videre arbeidet, skriver Jan Tore Sanner (H). Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Mye går i riktig retning

Et av regjeringens viktigste prosjekter er å gjennomføre et integreringsløft. Vårt mål er at innvandrere skal delta i det norske samfunnet gjennom arbeid eller utdanning, og være en del av store og små fellesskap.

Dette er avgjørende for bærekraften i velferdssamfunnet. Vi må lykkes. Deltagelse i arbeidslivet og andre store og små fellesskap er avgjørende for å bevare den tilliten og det samholdet det norske samfunnet er bygget på.

Selv om vi har utfordringer, ser vi også at mye går i riktig retning. Barn og unge med innvandrerbakgrunn har et sterkt driv mot utdanning, og er i ferd med å gjøre en imponerende sosial reise. Jeg har besøkt mange steder i hele landet som lykkes med å få innvandrere i arbeid, og inn i lokalsamfunnet. Jeg har møtt uendelig mange som jobber hardt for å bli en del av det norske fellesskapet. De er en inspirasjon for det videre arbeidet.

I løpet av høsten skal vi legge frem en ny integreringsstrategi. Neste vår legger regjeringen frem en reform av introduksjonsprogrammet. Allerede nå kan jeg peke på fire søyler i det videre arbeidet.

Les også

Azra Gilani: – Jeg har ingen nære pakistanske venninner i dag. De mener jeg er blitt for norsk

Søyle 1: Språkkunnskap

Den første er kunnskap, og særlig kunnskap om språket vårt.

Mange lever for lenge i Norge uten å kunne snakke norsk. Uten språk blir man stående utenfor.

Norsk språk er nøkkelen inn i arbeidslivet. Vi vil stille tydeligere krav, til kommunene som har ansvaret for opplæringen og til hver enkelt. Innvandrere som skal bo og leve i Norge må snakke godt norsk.

Når vi skjerper kravene, må vi også sikre at alle har en reell mulighet til å ta utdannelse. Mange kommer til Norge uten å fullført grunnskole. De har formelle rettigheter, men ikke reelle muligheter for å gjennomføre videregående skole. Vi må få på plass et bedre system som gir ungdom en sjanse til å lykkes.

Les også

Somaliske innvandrere: Bruk oss – vi vet hvor skoen trykker

Søyle 2: Arbeidsliv

Den andre søylen er arbeid. Vi må sikre at flest mulig kommer i jobb – og at de blir værende i arbeidslivet.

Mange innvandrere deltar i arbeidslivet og bidrar til at samfunnet går rundt. Men for mange står utenfor. Det gjelder særlig kvinnene. Det er et stort gap mellom den kompetansen den norske arbeidslivet krever, og det mange av de nyankomne har.

I dag har vi en introduksjonsordning, som har vært viktig for å starte integreringen i det norske samfunnet. Men vi ser store variasjoner i innhold og resultater av introordningen.

Vi skal derfor reformere introordningen, og kvalitetssikre innholdet. Samtidig ser vi at mange går fra introduksjonsordningen, til en runddans av kurs i NAV, eller til en utrygg situasjon på arbeidsmarkedet.

I vårt arbeid med integreringsløftet, skal vi sørge for færre meningsløse kurs, og bedre formell kompetanse. Vi skal derfor gi flere en mulighet for å ta fagbrev og videregående opplæring som en del av introprogrammet.

Les også

Syrere i Norge: – For mange menn er det skremmende at kvinnene blir uavhengige med en egen sterk vilje

Søyle 3: Hverdagsintegrering

Den tredje søylen er hverdagsintegrering.

Ofte er det de små fellesskapene som har størst betydning i livene våre.Familien, vennene, nabolaget og fotballgruppen der vi bor er våre nærmeste.

Den virkelig gode integreringen har vi først lykkes med når vi møtes på sidelinjen på fotballbanen og heier sammen, til kaffe på benken utenfor blokken, til felles dugnad og til fest.

Et sterkt fellesskap krever at vi står sammen om viktige verdier som åpenhet, tillit, likestilling og demokrati, men også at vi aksepterer at mennesker er forskjellige. At vi velger forskjellig og lever forskjellig. At vi ser forskjellig ut.

Den beste måten å akseptere at andre er forskjellige, er å se hverandre ofte nok til å forstå at vi ligner.

Respekt for andres valg og ulikheter blir lettere om alle er enige om hvilke spilleregler som gjelder i samfunnet. Hvilke grunnleggende verdier som bestemmer forholdet mellom oss som bor her.

Det å forstå foreldrerollen og barns rettigheter i et moderne norsk samfunn, er likevel avgjørende for at vi skal lykkes med å gi barn med innvandrerbakgrunn gode muligheter til å lykkes i det norske samfunnet.

Les også

Høyre-forslag: Foreldre som mottar gratis barnehage, må gå på kurs

Søyle 4: Sosial kontroll

Den fjerde søylen er kampen for å sikre retten til å leve frie liv.

Alle som lever i Norge, skal kunne leve frie liv, og forfølge sine egne drømmer uten tvang eller negativ sosial kontroll.

Demokratiet og menneskerettighetene, rettsstaten og frihetsverdiene er Norges bankende hjerte. Disse frihetene er ikke noe vi får en gang for alle. Vi må fortsette å kjempe for dem.

I Norge er det stemmer fra minoritetsmiljøene som har ledet an i samtalen om tvang og negativ sosial kontroll. Dette er modige ungdommer som tar et oppgjør med tvangsekteskap, frihetsberøvelse eller press. De har min, og de har regjeringens fulle støtte.

Les også

Regjeringen advarer i brev til alle landets skoler: Sommerferie er høysesong for tvangsekteskap

Vi må sammen sørge for at jentene og guttene som kommer etter dem ikke trenger å ta den samme kampen. Vi har iverksatt en handlingsplan med 28 konkrete tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll og tvang.

Foreldrene som sender sine barn til ufrihet, bør ikke gå ustraffet fra det.

Vi vil derfor se på hvordan vi kan få tydeligere regler for sanksjoner og straff for dem som utsetter sine nærmeste for tvang og fare.

Vi både kan og må lykkes med en ny integreringspolitikk. Tydelige krav, men også tettere oppfølging og reell kvalifisering.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Norskopplæring
  3. Tvangsekteskap
  4. Skamløse minoritetsjenter

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Sysselsettingen blant innvandrere er for lav

  2. DEBATT

    Hvem har ansvaret for hverdagsintegrering?

  3. DEBATT

    Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for.

  4. DEBATT

    Kontantstøtten: Ikke brysomt å gi familier valgfrihet

  5. KRONIKK

    Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen

  6. POLITIKK

    Innvandrere som ikke lærer seg norsk, kan få kutt i sosialhjelpen